Herredrakten er i boks – nyskapende lue står for tur

Med kurs i sying av kvendrakten har Turid Strand lagt grunnlaget for å selv bli instruktør i faget. Kanskje om noen år, sier syersken. (Foto: Arne Hauge)

 

– Det hadde vært kult med en kvensk caps med brem, men foreløpig er den på tegnebordet, sier vadsøværingen Turid Strand.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Turid Strand jobber ved Ruija kvenmuseum og har laget sin eget kvendrakt. Drakten står i monter på museet, et vakkert syn som hun brukte mye tid for å stelle i stand.

– Ja, jeg har brukt mange timer på å sy, men det gikk også veldig mange timer i bil. Det ble syv turer til og fra Lakselv hvor kurset ble holdt, sier Strand.

– Hvorfor henger drakten din i monter?

Instruktør etter hvert

– Fordi jeg hadde lyst å sy herredrakten til utstillingen her på museet. Ei venninne driver og syr damedrakten, så den kommer også på plass. Opptakten var vel at det ble søkt etter utdanning av nye instruktører i sying av kvendrakt. Dagens instruktører er alle over 70 år gamle og vil pensjonere seg, sier Strand, som hadde ambisjoner om å bli instruktør da hun begynte på kurset. Om noen år ser hun for seg å gå av med avtalefestet pensjon (altså fra fylte 62), da blir det mer tid.

– Da blir jeg kanskje å prioritere å sy et par, tre drakter til. Etterpå vil jeg nok være en kapabel instruktør for å holde kurs.

– Du nevnte noe med vafling på ermene, hva er det?

Vrang å forklare

– Vaffelsøm på ermene. Vet ikke om det er et korrekt syfaglig ord, men det er nede på mansjetten på herredrakten. Det betyr at man bretter tøyet på en bestemt måte, så man får en fleksibilitet i stoffet. På denne drakten i størrelse XL har jeg lagt inn 13 folder, sier syersken.

Teknikken er vrang å forklare i tekst, men gjøres for å øke ermets omkrets. Fra smalest nederst og gradvis videre oppover. Totalt fire tversgående sømmer med to centimeters avstand holder den langsgående foldingen eller «vaflingen» på plass. Avstanden mellom foldene er i starten 13 millimeter, og økes med en millimeter i hver fold, for hver søm.

– Det brune beltet som hører til, hva er det laget av?

For slapt

– Den opprinnelige beskrivelsen er reinskinn, men da blir det veldig mykt. Det blir slapt etter en tids bruk, og ikke så pent. Det kan også oppstå fargeproblemer med avsverting over til klede. Det jobbes med å finne løsninger, blant annet nødvendig utvidelse av beltespennen for å takle et foret og mer robust reinskinns-belte, forklarer Strand, som enn så lenge forholdt seg til et vanlig og solid belte laget i lær.

– For noen år siden laget du en nydelig kvensk ullvest, framover trenger kvenfolket mer klær og ting og tang å velge i, du holder på med et hodeplagg?

– Den er på planleggingsstadiet foreløpig, men ja, det hadde vært kult med en kvencaps som tar i seg litt av det man har i kalotten som hører til drakten. Med en brem, på ett eller annet vis, sier Strand.

Blir så bra så

Faktisk har hun også vært på kurs og lært seg å sy skinnluer. En viktig erfaring som hun tar med seg inn i caps-prosjektet, bekrefter hun.

– Jeg bestiller to, allerede nå. En til meg og en til Ruijan Radio.

– Hvis dere garanterer å bruke dem, så skal jeg lage dem. Så får vi se om det blir komedie eller tragedie.

– Sikkert ingen av delene. Så da har vi en avtale?

– Ja, den er god.