Daniel Särkijärvi er et fremragende eksempel på at innsats for meänkieli i stor grad bygger på «ideelt arbeid som er avhengig av prosjektmidler.»  (Illustrasjonsfoto: Meän kultuurikehto)

 

Med 90 millioner kroner årlig håper svenske myndigheter å løfte blant annet meänkieli opp fra en situasjon svært lik den kvensk står i.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Å lese det som dreier seg om meänkieli i «Handlingsprogram for bevaring og fremming av de nasjonale minoritetsspråkene», er som å lese om kvensk. For å komme utfordringen i møte, gikk den svenske regjeringen i år inn med 90 millioner kroner, noe de har planlagt å gjøre også for 2023 og 2024.

Det framgår ikke eksakt hvor mye av disse pengene som skal gå til meänkieli, all den tid vårt naboland har fem nasjonale minoritetsspråk, men satsingen omtales som betydelig. Dette fordi, meldes det fra regjeringshold, «minoritetsspråkene er en del av vår felles kulturarv og berører oss alle.»

Når det gjelder de utfordringene det pekes på, så spenner de fra barnehagealder til voksenalder og handler i stor grad om svakheter på tilbudssiden. For eksempel fins det alt for få lærere, noe som kommer i tillegg til behovet for å utvikle læremidler, terminologi og skriftnormering. Det framgår av handlingsplanen at tross styrket rett til undervisning, er det få elever som har meänkieli i skolen. På høgskolenivå fins det et «ytterst begrenset tilbud av kurs ved Umeå universitet, hovedsaklig på grunn av den begrensete tilgangen på lærerressurser. Søkertrykket for kursene er generelt stort selv om tilbudet varierer», skriver myndighetene, som peker på at det ennå ikke er startet opp lærerutdanning i meänkieli, og at det fins for få personer som behersker språket på avansert nivå. Også behovet for oversettere er stort. Flere formelle veier til å bli lærere og oversettere må til, lyder et av mange punkter i konklusjonen.

På den mer positive siden, så mener myndighetene å se en fin utvikling på holdningssiden hos svensker flest. Dette til tross for at meänkieli er relativt ukjent for allmennheten, og et språk som historisk har vært gjenstand for negative holdninger. Særlig i forvaltningsområdet nord i landet fins det en bevissthet og en kunnskap om språket, men arbeidet som gjøres, bygger i stor grad på «ideelt arbeid som er avhengig av prosjektmidler.»

Det var i år 2000 at meänkieli ble anerkjent som nasjonalt minoritetsspråk. Bevisst statlig innsats for å redde og ta vare på språket har vært bedrevet siden 2018, med den til nå største innsatsen i treårsperioden vi er inne i, fra 2022 til 2024.