Kristine Jonas (23) er tidligere journalistpraktikant i Ruijan Kaiku. I dag er hun glad for at hun fikk den muligheten. (Arkivfoto: Heidi Nilima Monsen)

 

For andre gang søker Ruijan Kaiku etter journalistpraktikanter. – De vil sitte igjen med verdifull kunnskap og spesialkompetanse på minoritetsfeltet for resten av livet, sier redaktøren.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Sammen med Kainun institutti – Kvensk Institutt og Norske Kveners Forbund – Ruijan Kvääniliitto søker Ruijan Kaiku etter to journalistspirer til en seks måneders praktikantperiode. Praktikantene vil kurses i journalistikk og få intensiv opplæring i kvensk språk og kultur, går det fram av annonsen.

Målet med prosjektet er å styrke kvenske medier og produksjonen av kvensk innhold i media, samt sikre rekrutteringen av kvenske journalister. Prosjektet er finansiert av Troms og Finnmark fylkeskommune gjennom ordningen «Nasjonalt tilskudd til kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur – prosjekttilskudd», i tillegg til betydelig egeninnsats fra Ruijan Kaiku.

Hver av praktikantene starter sitt opphold med én måneds intensiv opplæring hos Kvensk institutt i Pyssyjoki/Børselv knyttet til kvensk språk og kultur, etterfulgt av fem måneder i redaksjonen til Ruijan Kaiku.

Spesialkompetanse

– For oss vil det blant annet bety flere hender i sving. Dessuten tror vi flere unge, kvenske journalister gir et yngre uttrykk i kvenske medier, og det vil appellere til kvensk ungdom i større grad. Det sier Arne Hauge, redaktør i Ruijan Kaiku.

– For praktikantene vil et slikt opphold bety verdifull kunnskap og spesialkompetanse på minoritetsfeltet for resten av livet. Det vil også bety flere som er informert og har kunnskap om kvenske forhold, og det trenger landet Norge, sier redaktøren.

– Kan det være aktuelt med et lengre opphold enn seks måneder for praktikantene?

– Dersom vi, mot formodning, ikke skulle få tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere, så kan det bli aktuelt å se på mulighetene for en lengre periode. Men, vi satser på at vi får flere gode søkere innen søknadsfristens utløp den 30. april, sier Hauge.

Positiv opplevelse

Praktikantordningen har vært gjennomført én gang tidligere, og våkne Ruijan Kaiku-lesere vil nok dra kjensel på navnene til Sander Larsson Framnes fra Vesisaari/Vadsø og Kristine Jonas fra Alattio/Alta, som begge fullførte det seks måneder lange oppholdet. Sistnevnte valgte fortsatt arbeid med kvenske saker etter praktikantperioden.

– Jeg likte å jobbe som journalist, men jeg likte enda bedre å jobbe som journalist for det kvenske. Hos Kvenungdommen ønsker jeg å bruke det jeg har lært, utgjøre en forskjell og bidra for det kvenske. Det sa Jonas til Ruijan Kaiku i januar, etter å ha tiltrådt i sin nye rolle som ungdomsmedarbeider i Kvääninuoret – Kvenungdommen.

Hun tror praktikantperioden var en direkte årsak til videre karrierevei.

– Jeg endte opp med videre arbeid i det kvenske miljøet, det ville nok ikke vært tilfelle, og jeg ville neppe vært kvalifisert, uten praktikanterfaringen, sier hun.

Jonas hadde noe erfaring fra journalistikkens verden før hun ble praktikant, men sier at praktikantordningen gjorde henne godt.

– Det ga meg mye ekstra, som jeg nok ikke ville fått i andre medier. Med minoritetsjournalistikk fikk jeg gå mer i dybden, og fikk et mye sterkere forhold både til de jeg skrev om og ikke minst leserne. Det var en bra måte å bygge nettverk på, som har kommet godt med for min videre karriere, sier hun.

– Praktikantperioden var en positiv opplevelse for meg, og jeg er veldig glad for at jeg fikk den muligheten. Det er noe jeg virkelig vil anbefale, også om man er vanlig journalist fra før. Jeg tror alle ville hatt godt av å jobbe med minoritetsjournalistikk og få kjenne på følelsen av hva man betyr for leserne, sier Jonas.