Anne Karin Olli (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

Ruijan Kaiku snakket med Anne Karin Olli på hennes aller siste arbeidsdag som statssekretær i KMD med ansvar for kvenske saker.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

13. mars hadde Anne Karin Olli sin aller siste arbeidsdag som Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hun sier hun synes det har vært veldig spennende og lærerikt å jobbe med kvenske saker og kvenene disse årene.

– Jeg vokste opp i den trespråklige kommunen Porsanger der det både er norsk, samisk og kvensk, men det kvenske har jeg ikke hatt så mye kontakt med i oppveksten. Bortsett fra at vi visste at det noen plasser, for eksempel i Lakselv og på østsiden av fjorden, ble det snakket både samisk og kvensk og norsk, forteller Anne Karin som er vokst opp i Indre Billefjord, på vestsiden av Porsangerfjorden.

Kvenske lærere

Høyrepolitikeren forteller at hun både har hatt forfatter Alf Nilsen-Børskog og Terje Aronsen som lærere under oppveksten i Porsanger.

– Børskog har jo vært en pioner på det kvenske, det samme med Terje Aronsen, så jeg har jo kjent litt til det kvenske.

– Har du fått noen store overraskelser mens du har arbeidet med kvenske saker?

– Ikke akkurat noen store overraskelser, men det er ikke så mange her i landet som vet om nasjonale minoriteter, og heller ikke det kvenske. Jeg har jo bodd på kysten av Finnmark i 28 år, og man visste om det samiske, men ikke så mye om det kvenske. Så det at det kvenske fortsatt er så levende og vitalt flere steder har overrasket meg, innrømmer hun.

Imponert over ildsjelene

Hun sier at det har vært veldig spennende å møte alle de kvenske ildsjelene.

– Jeg har opplevd at det er veldig mange ildsjeler i de kvenske miljøene, og det setter jeg veldig pris på. Det har jo også vært årsaken til at vi de årene jeg har vært statsekretær har fått til en del ting, mener hun.

Her trekker hun fram Målrettet plan, der hun underveis i arbeidet hadde flere møter med kvenske og norskfinske organisasjoner.

– Det som var viktig da var å styrke det kvenske språket. Det var alle opptatt av. Derfor var det viktig å gi støtte til nye kvenske språksentre, både i Porsanger, Vadsø og Kvænangen. I tillegg fikk jo også språksentret i Storfjord, Halti kvenkultursenter og Kvensk institutt støtte. Det ble også satt i gang kvensk i barnehager, språkreir, og jeg vil berømme de kvenske og norskfinske miljøene for at de har vært så opptatt av å bevare språket, for språket er jo truet, påpeker hun.

Man er godt på vei
På en samarbeidskonferanse i regi av departementet for fire år siden uttrykte kvenske miljøer at man ville trenge 162 millioner kroner for å redde det kvenske språket. Summen skal ikke ha fått statssekretæren til å sette kaffen i halsen.

– Selvfølgelig visste jeg jo at det ikke var realistisk, men jeg mener jo at vi har økt midlene til kvensk, fra 2-3 millioner kroner helt i starten og nå er det 10-11 millioner. I tillegg har vi styrka eksisterende språksentrene og gitt støtte til nye kvenske språksentre, sier hun.

Olli sier hun er fullt klar over at kvenske miljøer er utålmodige, men hun mener at man er kommet veldig godt på vei.

– Jeg mener også at en ting er at man har språket og bruker det i dag, men for at de unge skal lære det må språksentrene og språkreirene også ha en lærerstamme. Jeg vet jo at et er vanskelig å rekruttere til lærerutdanninga, men jeg tenker at det må man bare jobbe videre med, sier hun.

Nivå 3 neppe realistisk

– Er det noen saker du føler du har ugjort, eller som du skulle ha jobbet mer med?

– Jeg vet jo at man lenga har ønsket en vurdering i forhold til heving av kvensk språk til nivå 3, og det har vi ikke kommet noen vei med. Jeg er en realist, og ser at det vil man heller ikke klare med samisk i flere samiske kommuner fordi det er så mye som må på plass, både i forhold til rettsvesenet, helsevesenet og i det hele tatt. Men jeg synes jo at det begynner å bli mye mer bevissthet blant de kvenske, sier hun.

-Forstår du kvenenes ønske om å få urfolkstatus?

– Ja, jeg forstår det sånn. Kvenene ser jo det at ved en urfolkstatus gir mer kroner og øre blant annet, og man har et eget parlament. Så jeg kan forstå det, det kan jeg, svarer Olli og legger til

– Jeg merker at det er utålmodighet i det kvenske miljøet, og det er også årsaken til at vi har fått til mye de årene vi har vært i regjering.

Unge stemmer

Hun forteller at departementet nå skal jobbe for å få på plass en ny stortingsmelding for de nasjonale minoritetene.

– Den forrige kom i 1999, hvis jeg ikke husker feil, og mye har skjedd på de årene, sier hun.

Til denne stortingsmeldingen har man vært spesielt opptatt av at de unge stemmene skal bli hørt.

– Vi har blant annet hatt et ungdomspanel som har gitt oss råd i forhold til stortingsmeldinga. Rådet har vært sammensatt av representanter fra de nasjonale minoritetene, og her har Kvääninuoret utmerket seg som svært aktive, sier Anne Karin Olli og forteller at hun har lagt merke til at det de siste årene har kommet flere unge stemmer inn i det kvenske miljøet.

– Det gir meg håp for at man skal klare å bevare språk og kulturen, sier hun.

Optimist

For Olli sier hun er optimist på det kvenske språket og kulturens vegne.

– Jeg ser at det er kommet flere unge stemmer, og jeg ser også at kvensk er mer synlig i samfunnet -både i media og samfunnsdebatten. Og nå fikk man jo også til at kvenenes historie skal granskes gjennom Sannhetskommisjonen. Jeg tror mye vil komme frem der, ting man ikke har vært så bevisst på tidligere, sier hun.

Anne Karin Olli synes også at det er fint at man har fått overført tilskuddsordningen til Troms og Finnmark, slik at man regionalt kan utvikle politikken.

– Selvsagt har man også ansvar for de nasjonale minoritetene i staten, men det er viktig å ansvarliggjøre regionalt og lokalt, fordi alle bor jo i en kommune og alle bor i et fylke, påpeker hun.

Må lære seg å skrive CV

Olli kan fortelle at hun ikke går rett fra statsekretærstillingen til arbeidsledighetskøen. Først skal hun en tur innom Stortinget.

– Siden jeg er vararepresentant, skal jeg inn for Marianne Haukland mens hun er i svangerskapspermisjon. Her skal jeg sitte i familie- og kulturkomiteen, og det blir spennende. Det kan jo være litt kvenske saker der også, smiler hun.

Men så regner hun med at det blir jobbsøking

– Det har jeg ikke gjort siden 90-tallet, så nå må jeg lære meg å skrive cv og søknader og alt det der. Nå har jeg vært 8 år som heltidspolitiker, og har jo fortsatt 10-15 år igjen i yrkeslivet, så da tenker jeg det blir bra å komme ut i det vanlige jobbmarkedet, sier hun.

Møt menneskene
– Har du et godt råd til Raymond Robertsen som nå overtar statsekretærstillingen?

– Ikke sitt på kontoret og les, men dra ut og møt folk. Du kan gjerne lese deg til ting, men det er ikke der du vil lære. Det er i møte med mennesker man egentlig forstår hva sakene dreier seg om, adresserer Anne Karin Olli til sin etterfølger.

Hun ønsker samtidig å rette en takk til det kvenske og norskfinske miljøet når hun takker av.

– Jeg har lært kjempemye og fått større innsikt. Lykke til videre med å jobbe for det kvenske, sier hun.