Kurt Johnsen. (Foto: Arne Hauge)

 

Styreleder i Kvensk språksenter i Alta, Kurt Johnsen (69), er skuffet over at virksomhetslederen ikke kommer direkte med ham.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Mervi Erkheikki og jeg hadde medarbeidersamtale den 30. april. Den er skriftlig oppsummert og signert av begge parter. I denne samtalen ble det ikke nevnt ett eneste ord om misnøye. Regningen som det refereres til var kjent på dette tidspunktet. Derfor er det skuffende at hun ikke tar det opp med meg direkte.

Slik svarer styreleder for Alta kvenske språksenter, Kurt Johnsen, på kritikken og mistilliten fra språksenterets virksomhetsleder Mervi Erkheikki.

Les bakgrunnen her: – Min arbeidssituasjon er uholdbar

Spørsmålet Johnsen besvarer, er hvordan «bistand og mentortjeneste», som han og Visjona har fakturert språksenteret for, skjer i praksis, og hvor lenge dette skal vedvare.

Kostnader fra i fjor

Johnsen sier videre at Erkheikki i sin kritikk unnlater å nevne forhold ved hennes arbeidssituasjon som de har samtalt om jevnlig helt fra tilsettelsen og fram til nå. Og den omtalte fakturaen på 78 000 kroner (eksklusive moms, journ. anm.) omfatter flere forhold, ifølge ham:

– Blant annet møter og søknadsarbeid høsten 2023 for tre barnehager i samarbeid med språksenteret, for oppstart av et felles arbeid med å etablere kvensk barnehagetilbud i Alta fra 2024.

Videre ramser han opp felles møte mellom Alta kommune, språksenteret og Kulturdirektoratet om budsjettsøknad, fellesarbeid mellom styreleder og virksomhetsleder om budsjett og prosjektplan for 2024, anke på budsjettildeling for 2024, samt etterarbeid der virksomhetsleder og styreleder i fellesskap har utarbeidet revidert handlingsplan og budsjett for 2024. Dette med grunnlag i tildelingen på 950 000 kroner.

– Også da ble kostnadene ved denne fakturaen som det refereres til gjennomgått og godkjent i budsjett, påpeker Johnsen.

Videre viser han til prosjektmøter i første kvartal med både de nevnte barnehagene, felles møte mellom virksomhetsleder, styreleder og kommunen ved kulturetaten om navnesaker og kontorplass, samt andre arbeidsmøter mellom virksomhetsleder og styreleder om oppfølging av pågående oppgaver i handlingsplanen. Deriblant saker i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet og Alta museum.

Johnsen opplyser ellers at rundt 50 000 kroner er kostnader fra i fjor høst, og resten fra første kvartal i år.

– Det er reelle kostnader til frikjøp av meg, som omfatter lønn, sosiale kostnader, kontorleie og alt av PC og kontorutstyr, sier han.

Behov for mentor

Til spørsmål om Johnsen mener Erkheikki har behov for en mentor, eventuelt hvorfor, og om han forstår at hun kjenner på en fornærmelse og spør seg om hennes kvalifikasjoner ikke holder mål, svarer styrelederen slik:

– Ja, det har vært behov for mentorbistand.

Dette omfatter, ifølge ham, veiledning om forvaltningssystemet på norsk side, og internt i Alta kommune og deres økonomisystem spesielt, samt veiledning og oppgavearbeid mellom kulturdirektorat og kommunen om søknader og rapporteringskrav.

– Dette blant annet fordi Erkheikki ikke har fått på plass norsk personnummer, og derfor ikke har tilgang til søknadsportaler som krever det, sier han.

Til spørsmål om ikke dette kunne la seg ordne, noe Kulturdirektoratet skal ha uttalt overfor Erkheikki, og når det kan forventes at hun får disse tilgangene, svarer han at det er Skattedirektoratet som styrer med tildeling av personnummer.

– I starten ville Erkheikki vente med dette til sønnen var klar til å flytte til Norge, slik at det ble ordnet også for ham. Senere er denne flyttingen utsatt, og hun fikk beskjed fra direktoratet om at hun måtte ha en arbeidsavtale som er maks tre måneder gammel, forklarer Johnsen, og fortsetter:

– Da jeg forela dette for kommunens personalavdeling, så mente de at det måtte bero på en misforståelse. De mente kravet om tre måneder bare gjelder kortidsansatte. Dette skal Erkheikki følge opp i neste møte med direktoratet.

Delt sitt nettverk

Johnsen sier videre at han har bistått med å dele av sitt nettverk og erfaring fra arbeid med kvensk og samisk språkvitalisering på norsk side. Sammenholdt dette med hennes erfaring fra svensk side, og bistått med å etablere nettverk til Alta bibliotek, Alta museum, Alta kvenforening og UiT Norges arktiske universitet. Som alle, ifølge ham, er viktige samarbeidspartnere for språksenteret.

– I tillegg til nettverk til andre kvenske språksentra, Kvensk institutt og kvensk barnehage i Lakselv, legger Johnsen til.

Vi spør om han ikke bare kunne gitt henne ei liste og bedt henne etablere disse kontaktene selv, altså om det er nødvendig med en konsulent for den slags. Dette i lys av at det kvenske fagmiljøet trolig står klar med åpne armer idet noen ønsker kontakt og samarbeid. Johnsen svarer slik:

– Det kunne jeg, men det handler også om forankring av kontakter og arbeid som var gjort i forkant. I tiden før språksenteret ble etablert hadde jeg, i egenskap som styremedlem i Alta kvenforening og initiativtaker til opprettelse av senteret, hatt kontaktmøter med andre ressursmiljøer som jobber med grensesnitt til det kvenske saksfeltet, forklarer han.

– Derfor deltok jeg, sammen med Erkheikki, i disse introduksjonsmøtene, slik at denne kontakten også ble forankret mellom språksenteret og disse institusjonene. Jeg opplevde også at hun var svært tilfreds med at det ble løst på den måten, sier Johnsen videre.

Avtale i form av tilbudsdokument

– I tillegg til å være styreleder er du leid inn som mentor fra et firma du selv er medeier i. Visjona AS. Dette er også noe KomRev nord har bitt seg merke i. Har du forståelse for at det kan se merkelig ut fra utsiden? Hvem er det som har «tilsatt» deg som mentor, og kan du si litt rundt den prosessen? Foreligger det en skriftlig avtale mellom Alta kommune/språksenteret og Visjona, og har Visjona vunnet et anbud?

– Mentortjenesten ble avtalt med Alta kommune i 2023 i eget tilbudsdokument som lå til grunn for søknaden om oppstart av språksenteret i 2023. Dette har vært videreført for første halvår i 2024, for å bistå med forannevnte oppgaver, sier Johnsen.

– Det er avtalt at det ikke skal betales ut styrehonorar. Dette har omfattet frikjøp av meg fra mitt daglige arbeid i Visjona, og inngår ikke som ordinær tjenesteleveranse fra Visjona, forklarer han.

Håndteres direkte av kommunen

Til spørsmål om det ikke er normalt at daglig leder skal attestere fakturaene som språksenteret mottar, noe Erkheikki ikke fikk anledning til da fakturaen fra Visjona kom, sier Johnsen at kostnader knyttet til lønn håndteres direkte av kommunen.

– Vi har laget et system der virksomhetsleder fra 2024 attesterer alle fakturaer som omfatter tjenestekjøp. Øvrige kostnader knyttet til lønn håndteres direkte av kommunen. Året før ble alle fakturaer sendt direkte til kommunen, også reisekostnader utløst av virksomhetsleder, sier Johnsen.

– Det ga mangelfull oversikt over påløpte kostnader, både for virksomhetsleder og styreleder, da vi ikke hadde tilgang til språksenterets regnskap i kommunen. Derfor ble denne rutinen omlagt fra i år, etter at det endelige budsjettet for 2024 var avklart. Derfor ble også regningen for mitt arbeid ettersendt til virksomhetsleder, slik at hun har oppdatert kostnadsoversikt, forklarer styrelederen.

– Det kan framstå som at man mangler en felles forståelse både når det gjelder den omtalte fakturaen og når det gjelder attestering. Hva tror du det skyldes? Har kommunikasjonen sviktet noen steder? Og hvorfor går ikke all attestering via daglig leder?

– Avtalen med økonomihåndtering i kommunen ble gjort i Bjørn-Atle Hansen sin tid som rådmann. Da ble det avtalt at vi skulle sende regningene direkte til kommunen, noe som ble gjort av både Erkheikki og meg, sier Johnsen.

Ellers hevder han at han og Erkheikki har utarbeidet budsjettet sammen, likeså revidert budsjett, der også grunnlaget for fakturaen ligger inne.

– Hvis hun hevder å ikke kjenne til dette, så forstår hun ikke min norske dialekt, sier han.

Nesten en halv million

Ruijan Kaiku gjør Johnsen oppmerksom på at både Erkheikki og Komrev Nord, som gjør revisjon av kommunens og språksenterets regnskap, har påpekt pengebruken mellom språksenteret og Visjona. En pengebruk som i 2023 og 2024 kan nærme seg en halv million kroner, og som Erkheikki mener «frarøver Altas kvenske barn deres framtid.» Johnsen kommenterer dette slik:

– Det er jeg som har ledet arbeidet med oppstart av kvensk barnehagetilbud i Alta og oppstart av kvensk språksenter. Dette startet opp før Erkheikki ble tilsatt, siden har vi ledet arbeidet med å rekruttere leder til språksenteret, hatt prosess med kommunen, UiT og IKT-leverandører med å få på plass kontor med tilhørende utstyr. Alt av dette har væt avtalt med kommunen.

Les også: Sjekker interessen for kvensk barnehage i Alta

– Hva ville vært situasjonen i dag, dersom dette arbeidet ikke ble iverksatt, spør Johnsen.

Skal utvide styret

– Erkheikki er kritisk til at hun kun har to personer å forholde seg til i styret, og spesielt når hun ikke har tillitt til styreleder og opplever at det andre styremedlemmet – hennes egen sjef i kommunen – ikke svarer henne. Har du som styreleder noen tanker om det, om hennes situasjon, som hun beskriver som ubehagelig?

– Dette hadde Erkheikki og jeg oppe som egen sak i den nevnte medarbeidersamtalen. Ja, vi ser at det kunne skjedd raskere. Undertegnede har vært i kontakt med oppvekstleder for å få til et styremøte sammen med virksomhetsleder, der utvidelse av styret er hovedtema. Dato for møtet er ikke satt, sier Johnsen.

– I vedtektene til språksenteret heter det at det skal nedsettes et fagstyre på fire til seks personer. Det er sju måneder siden dere fikk en ansatt, hvorfor er ikke et ordinært fagstyre kommet på plass ennå? Og når kan man forvente at så skjer?

– Dette er språksenterets første fulle driftsår. Det er derfor naturlig at vi får dette på plass i løpet av våren. Jeg har forespurt kommunens oppvekstleder om å få til et møte nå i mai. Foreløpig er dato ikke fastsatt, sier Johnsen.

Til spørsmål om Erkheikki, i rollen som daglig leder, har fått ta del i styrets møter hittil, noe som ikke er uvanlig, svarer styrelederen slik:

– Ja, det er naturlig. Derfor har jeg invitert til et nært samarbeid mellom meg som styreleder og Erkheikki som daglig leder, det vil også bli videreført med et utvidet styre.

– Du nevner et utvidet styre og ikke et nytt styre. Er det gitt at sittende styremedlemmer kommer til å fortsette i styret?

– Det gjenstår å avklare. Selv blir jeg 70 år til sommeren, så det er begrenset hvor lenge jeg blir å fortsette, sier Johnsen.

Forventet dialog

– Erkheikki sier at hun ikke har tillit til deg. Hvordan kommer du til å håndtere dette, og ikke minst møte henne, etter denne saka? Er det en fare for at språksenteret kan miste henne?

– Til meg har hun ikke nevnt noe om det, så dette var ukjent for meg frem til jeg fikk henvendelse fra Ruijan Kaiku og kommunedirektøren. Jeg hadde selvsagt forventet at hun tok kontakt med meg om dette, og for eksempel nevnte det i den medarbeidersamtalen vi hadde, sier Johnsen.

Han sier at han selvsagt vil kontakte henne og be henne utdype dette, og spørre hvorfor hun ikke tar det direkte opp med ham.

– Vi har ingen garanti for at vi får beholde Erkheikki, det har hun også nevnt for meg, men da har hun begrunnet det i andre private forhold, sier han.

– Er det noe du ønsker å legge til?

– Nei, ikke saker som angår media, avrunder Johnsen.