Anssi Elenius. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Han har jobbet som finsk prest i Tyskland og vært ambulerende sjømannsprest for finner i Norge. Nå blir Anssi Elenius ny prost i Nord-Troms.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Anssi Elenius (55) trer inn i stillingen som prost i Nord-Troms prosti. Det skriver lokalavisa Framtid i nord.

Han kommer fra stillingen som sokneprest i Lyngen, en stilling han har hatt halvannet år. Prostestillinga har på sin side stått ledig siden i fjor sommer.

– Det var kun han som søkte. Men han er godt kvalifisert til oppgaven, sier stiftsdirektør Anne Skoglund til lokalavisa.

Positivt overrasket

Ruijan Kaiku intervjuet Elenius i juni 2024, et intervju som hittil kun er sendt på Ruijan Radio. I anledning at han nå stiger han i gradene, henter vi intervjuet fram igjen:

– Noe av musikken deres kjenner jeg fra finsk side, men det var også noen melodier som jeg ikke kjente fra tidligere, som er laget her.

Det sier sokneprest i Lyngen, Anssi Elenius, som nettopp har overvært Holmen & Mattila-konserten i Prestelvparken på Yykeänmuotka/Lyngseidet under Paaskiviikko 2024.

For eksempel har duoen tonesatt noen av diktene til Alf Nilsen-Børsskog.

– Jeg visste ikke at det var laget melodier til disse fine diktene, så det var en positiv overraskelse.

Kjenner til kvenene

Elenius kommer fra Vaasa i Finland, og har ti år bak seg i yrkessammenheng i Norge, før han ankom Lyngen. Han snakker godt norsk, men forteller at hans morsmål er finsk. Svensk kan han også, det lærte han på skolen som første fremmedspråk, forteller han.

– Tidligere var jeg ambulerende sjømannsprest for finner som var fast bosatt i Norge. Da bodde jeg i Oslo, men fikk reise i hele landet. Ofte var jeg i Troms og Finnmark, der 20 prosent av alle finske stadsborgere i landet er bosatt.

– Der møtte jeg også mange som fortsatt kan kvensk. I Øst-Finnmark sier mange at de snakker finsk, men den norske staten har nå engang definert at man skal kalle språket her i landet for kvensk, sier han.


Anssi Elenius, her i kraft av rollen som sokneprest i Lyngen, holdt den kvensk-norske gudstjenesten på Kuivakoski/Tørfoss kvengård i Raisinvankka/Reisadalen under Paaskiviikko 2024. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Du vet med andre ord litt om den kvenske minoriteten?

–  Ja, jeg er historieinteressert og har lest en del. Og som ordføreren i Lyngen sa, så har kvener, samer og nordmenn levd side om side i Nord-Troms.

Les også: Lyngen-ordfører: – Mine forfedre kom fra Tornedalen

Han er også klar over at det ikke lengre er så mange i området som kan kvensk.

– Men for meg som finsktalende har det gått greit å kommunisere med de jeg har møtt. De har noen veldig gamle ord, og noen låneord fra norsk, som gjør at jeg av og til må få betydningen forklart.

Lært mye

Elenius forteller at de som er prester i Den norske kirke, og jobber i det kvenske området, er pålagt å lære om fornorskningen.

– Vi skal gjennom en stor pakke, flere timer, der vi ser på videoer og svarer på spørsmål, sier han, og legger til at dette er viktig.

– Også biskopen ønsker at vi bruker noe av litturgien på kvensk og nordsamisk. Det har jeg begynt å praktisere. Velsignelsen for eksempel sier jeg på alle tre språk.

På spørsmål om når han, som opprinnelig er fra Vaasa i Finland, hørte om kvener første gang, svarer Elenius slik:

– Et viktig spørsmål. Kunnskapen, også hos nordmenn, er ikke så bra som det burde vært. Men det var nok når jeg begynte å jobbe i Norge tilbake i 2015. På den tiden var det fortsatt prat om hvorvidt kvensk var et eget språk eller en nordfinsk dialekt. Men nå er det annerledes.

Store norske leksikon ga meg førstehjelp, erkjenner han, men sier han også har lært mye om kvenene gjennom ulike museumsbesøk i Norge.

– Slik jeg ser det må det ha vært mange dyktige folk som kom hit, for eksempel hit til Lyngen og Skibotn.

Trives i Ruija

Elenius erkjenner at den første mørketiden i nord var nokså brutal, og at heller ikke omstillingen til sollyse netter gikk helt upåaktet hen for hans del. Likevel sier han at han trives godt i Lyngen.

– For meg som har studert geologi i München, så er alpene veldig viktig, og Lyngsalpene er de høyeste i Nord-Norge.

I tillegg til geologistudiet har han også tolv år bak seg som finsk prest i Tyskland, før han kom til Norge. Det å være tilbake i fullskala prestejobb er også noe han er glad for.

– Det handler om full bredde av livet og mennesket på ett sted, med langt midre reisevirksomhet enn tidligere, sier han.

På de ni årene med base i Oslo anslår han at han hadde omtrent hundre reisedager i året.

– Nå får jeg både brukt egen kunnskap på en annen måte, og får kanskje også bli enda flinkere i norsk.


Det er ofte folksomt på den årlige gudstjenesten på kvengården i Raisinvankka/Reisadalen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Styrke fra fortiden

Han håper også han kan være en slags støtte for de med etnisk eller fleretnisk bakgrunn.

– I flere familier her er det, som de sier, en miks av alle tre folkegrupper. Det er viktig for framtiden, synes jeg, å nytte de ressursene vi har. Og en av de viktigste ressursene vi har som menneske er livet.

Han mener naturen i nord har stilt store krav til befolkningen gjennom historien.

– Sånn sett kan det være mye å hente fra de som har levd her tidligere, og klart å skape samfunnene her. Det er mye å hente fra historien, og å se på styrkene folk har brukt for å overleve.