I likhet med sin forgjenger i ordførerstolen i Lyngen kommune, kunne også Eirik Larsen fortelle om sine aner fra Tornedalen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Under Paaskiviikko delte ordfører Eirik Larsen noen tanker omkring Lyngen og det kvenske.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
I et nydelig sommervær kunne ordfører i Lyngen kommune, Eirik Larsen, ønske velkommen til Prestelvparken i Yykeänmuotka/Lyngseidet sist torsdag. Dette i forbindelse med Paaskiviikko 2024 og kveldsarrangementet «Kultur i parken.»
Som en del av velkomsttalen ønsket ordføreren å dele noen tanker omkring den kvenske historien i Lyngen.
– Lyngen og Nord-Troms er kjent for at kvener, samer og nordmenn har bodd og virket side om side. Tilflyttingen fra Tornedalen begynte tidlig, men spesielt i løpet av 1800-tallet var det mange som bosatte seg i områdene her omkring, sa Larsen fra den vesle utescenen ved bredden av Prestelva.
Les også: «Den kvenske ordføreren» ferdig etter åtte år
De bortimot 50 personene som hadde funnet veien hit, lot til å finne seg godt til rette oppe i ei bakkeskråning like foran scenen. Her var det muligheter for å nyte nystekte vafler og kaffe, mens man fikk med seg det som skulle foregå fra scenen.
Det strømmet stadig til med mennesker i bakkesiden foran scenen i Prestelvparken i Lyngen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Kvenene har bidratt til at kulturen fra Tornedalen med språk, byggeskikk, musikk og annen kultur satte sitt tydelige preg her hos oss, fortsatte Larsen, og la til:
– Det er ikke uten grunn at folk i Furuflaten tar oftere sauna enn andre folk. Tradisjon med å ta badstu er en konkret og flott tradisjon fra den kvenske bosettinga, som fortsatt holdes i hevd.
Ordføreren sa videre at han synes det er flott at folk er stolte av sine røtter, sitt opphav og sin identitet, og at de ønsker å formidle sin kultur der de lever og bor.
«Tre stammers møte»
– Når kvener, samer og nordmenn deler sine kulturuttrykk og anerkjenner hverandre, skaper vi et inkluderende og godt fellesskap i bygder og nabolag, sa Larsen.
– Etter hvert som folk med ulike bakgrunner bosetter seg i det samme området oppstår det, naturlig nok, ekteskap på tvers av bakgrunn og identitet, sa Larsen, før hans egen bekjennelse kom:
– Mine forfedre kom fra Tornedalen. Min bestefar snakket både finsk og samisk. Og kanskje kvensk. Slik kan jeg stå som et eksempel på det vi kaller «tre stammers møte.»
Skibotn-duoen Holmen & Mattila med utendørskonsert på Yykeänmuotka/Lyngseidet. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Økende bevissthet
Etter talen var det duket for konsert med Olga Lise Holmen og Tony Mattila, også kjent som duoen Holmen & Mattila, som spilte musikk fra plata «Kuule» (hør) som de lanserte på Kvenfolkets dag 16. mars.
Les også: Kvenfolkets dag og plateslipp endte i folkefest
Samtidig fikk Ruijan Kaiku en prat med ordføreren, som var glad for å ha det kvenske arrangementet i Lyngen.
– Vi er veldig takknemlig for det, og vi skal feire denne dagen, sa han.
– Min opprinnelse og mine forfedre kom fra Tornedalen, og jeg tror at slike ting, hvor man kommer fra og hvilken identiet man har, blir viktigere og viktigere, sa Larsen.
Han syntes oppmøtet denne dagen var greit nok, men sa også at han visste at det pågikk andre aktiviteter i Lyngen denne dagen.
– Og så er vi heldige med været. Dette er jo virkelig Lyngen på sitt beste, sa ordføreren.
I Prestelvparken, like bak Lyngen kirke, har man ordnet et lite utesceneområde. Her ser vi at ordfører Eirik Larsen har inntatt podiet. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
På spørsmål om han har inntrykk av at folk ellers i Lyngen er opptatt av- eller bevisst de kvenske røttene sine, svarer han slik:
– Jeg tror man blir mer og mer opptatt av det, i likhet med det samiske. Man markerer Kvenfolkets dag og Samefolkets dag. Folk er stadig mer opptatt av hvor man egentlig stammer fra.
Har plass i rådet
Larsen sa også at han, i kraft av sin rolle som ordfører, har rukket å delta på noen møter i Tornedalsrådet.
– Det synes jeg er spennende. Det er jo der (Tornedalen, journ. anm.) blant andre mine forfedre kommer fra. Jeg tror at bestefar snakket både kvensk, finsk, samisk og norsk, kunne Larsen fortelle.
Lyngen kommune er det nyeste tilskuddet i Tornedalsrådet fra norsk side, og den eneste av medlemskommunene som ikke grenser fysisk til Tornedalen. På spørsmål om ordføreren føler at Lyngen er blitt tatt godt imot i rådet, svarte han følgende:
– Vi er som en familie der, og føler oss veldig godt mottatt.
– Snakker man noe om det kvenske og den revitaliseringa som pågår rundt det, i den sammenheng?
– Det kvenske er absolutt noe vi snakker om.