Forfatter og historiker Aina Basso har Kallijoki-aner. Nå er boka hennes, «Eg rissa desse runene», en av seks nominerte til gjev pris. (Kuva: Oda Berby)
Bibliotekets litteraturpris skal tildeles også i 2025. Seks bøker er nominert, og det er fortsatt mulig å stemme på din favoritt.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Det er veldig kjekt.
Det sier forfatteren Aina Basso til Ruijan Kaiku. Dette i forbindelse med at boka hennes, «Eg rissa desse runene» fra 2023, for tiden er nominert til Bibliotekets litteraturpris 2025.
Det er bibliotekarer fra landets åtte storbybibliotek som har plukket ut de nominerte.
– De har valgt ut seks bøker fra de siste fem årene som de synes er gode, så det er skikkelig stas, sier hun.
Folkebibliotekenes pris
Bibliotekets litteraturpris er folkebibliotekenes pris for eksepsjonell litteratur, som deles ut årlig til en norsk bok fra de siste fem årene. Bibliotekene skal romme alt fra skjønnlitteratur til sakprosa og lyrikk. I år er tre romaner, en novellesamling, en sakprosabok og en diktsamling nominert.
Kilde: Bibliotekets litteraturpris
Hun forteller at det nå, i forbindelse med prisen, pågår mye formidling av de gjeldende bøkene i bibliotek over hele landet.
– De snakker bøkene ut av hyllene, som det heter, så bøkene blir løfta opp og får på en måte nytt liv. Det synes jeg er kjekt, sier hun.
Kallijoki-aner
Basso, som både er forfatter og historiker, er vokst opp på Sunnmøre og er i dag bosatt på Nesoddtangen, som stikker ut i Oslofjorden vis á vis selve Oslo by.
Men ifølge Store norske leksikon har hun kvensk bakgrunn fra farssiden. Denne siden av slekta kommer fra Varangerfjorden, nærmere bestemt Kallijoki (Skallelv).
– Det har jeg vel egentlig alltid visst, og har hatt en bevissthet rundt det, sier hun.
Som seg hør og bør er kvenbegrepet noe omdiskutert i slekta, en tendens som ikke har vært helt uvanlig, kanskje spesielt i østlige deler av Finnmark.
– Det er ikke alle som er like bekvem med begrepet. Det snakkes gjerne om at vi er etterkommere etter finlendere. Mine oldeforeldre kom fra Finland.
Hun forteller at av respekt for dette, og dem det gjelder, omtaler hun seg selv som «norskfinne/kven.»
46-åringen legger ikke legger skjul på at etternavnet hennes har fått en viss oppmerksomhet i løpet av livet.
– Det er blitt bemerket en del ganger, humrer hun.
Hun forteller at hun føler en sterk tilknytning til familiens hjemplass i nord.
– Jeg kjenner ofte på dragningen nordover, spesielt om sommeren, sier hun.
To av seks
Basso er ikke den eneste med denne minoritetsbakgrunnen blant de seks forfatterne som står på nominasjonslista til Bibliotekets litteraturpris.
De seks nominerte
Aina Basso, Eg rissa desse runene
Kyrre Andreassen, Ikke mennesker jeg kan regne med
Pedro Carmona-Alvarez, Chiquitita
Anne Bitsch, Brorskapet
M. Seppola Simonsen, Hjerteskog // Syđänmettä
Vigdis Hjorth, Gjentakelsen
Her finner vi nemlig også M. Seppola Simonsen, med «Hjerteskog // Syđänmettä» fra 2022, som ved siden av forfatterskapet blant annet er leder av den landsdekkende ungdomsorganisasjonen Kvääninuoret (kvenungdommen).
– To av seks, altså? Hva tenker du om det?
– Det er litt spesielt. Men det er M. som er den tydelige her, når det gjelder den litterære delen. Jeg har skrevet om helt andre ting. Det er morsomt likevel, sier Basso.
Også M. Seppola Simonsens «Hjerteskog // Syđänmettä» er nominert, og løftes dermed ut av hyllene igjen tre år etter utgivelse. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Står litt fast
På spørsmål om hennes minoritetsbakgrunn fra nord har preget litteraturen hennes på noen slags måter, ikke minst den nominerte boka, svarer hun slik:
– I alle fall ikke den boka, noe særlig. Den handler om helt andre ting. Men jeg har skrevet et par bøker om andre minoritetsfolk og undertrykkelse, så det kan hende jeg har det minoritetsperspektivet til stede i meg.
Hun synes imidlertid at det er vanskelig å skrive om egen minoritet. Og hun har prøvd.
– Jeg har jobbet i flere år med en fiktiv fortelling, og har intervjuet flere kjente navn fra det kvenske miljøet, men det er vanskelig å få til, sukker hun.
Det ene, sier hun, er at hun vil gjøre det ordentlig. Det andre er at hun har problemer med å finne ut hva hun skal gjøre med det stoffet hun har samlet inn, altså hvordan hun skal angripe det.
– Men forhåpentligvis løsner det etter hvert. Det kommer noe, lover Basso.
Publikumspris
Tilbake til Bibliotekets litteraturpris, sier 46-åringen at det er umulig å spå vinnerutfallet på forhånd.
– Det er en publikumspris. Det er leserne som skal stemme fram en vinner.
Stemmefristen er i morgen, 26. september, og vinneren avsløres i oktober, skriver Bibliotekets litteraturpris på sine nettsider. Her kan man også gå inn og avgi sine stemmer, og man kan stemme på inntil tre favoritter, men kan kun gjøre det én gang.
– For meg er det uansett veldig fint å bli trukket fram og at boka kan leve litt til. Kanskje får flere lesere øynene opp for mitt arbeid, avrunder Basso.
Fra arkivet:
