Trygve Beddari er valgt til første leder i det rykende ferske forbundet som skal forene kvenske musikere. Her ser vi han i forbindelse med Kyläpeli 2025. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Et helt ny organisasjon har sett dagens lys idet kvenske musikere her til lands valgte å forene seg under samme tak.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– I går kom vi endelig dit vi har siktet en lengre periode, med opprettelsen av Kväänin musikkarit.
Det sier den nyvalgte lederen i forbundet, Trygve Beddari, til Ruijan Kaiku.
– Direkte oversatt blir det «De kvenske musikerne», men vi har en litt annen norsk tittel. Vi kaller det Kvensk musikerforbund, slik at det skal være tydelig hva det dreier seg om.
Styre på plass
Beddari forteller at initiativet til det hele kommer fra Peter Vang, Øystein Fredriksen og Kristin Mellem – også kjent som Trio Raisista.
– Det kom allerede i fjor, og så har vi jobbet sammen i det innledende arbeidet utover vinteren og våren inn mot stiftelsesmøtet 7. april.
Interimsstyret har, i tillegg til Beddari, bestått av forannevnte Fredriksen og Mellem, samt Viljar Raattamaa Dunđerovic og Gro Raattama.
Det ordinære styret, som ble endelig valgt av stiftelsesmøtet, består i tillegg til Beddari av Dunđerovic og Raattama som styremedlemmer og Fredriksen som varamedlem.

Trygve Beddari. (Kuva: Maureen Bjerkan Olsen)
Kraft for hverandre
På spørsmål om hvorfor Beddari tenker det er viktig å få på plass et forbund for kvenske musikere, svarer han slik:
– Jeg har jobbet profesjonelt med kvensk musikk i over ti år nå, og da vi startet opp så var det ikke så mange som gjorde det. Og så har det skjedd en utrolig utvikling i hele det kvenske kunstfeltet.
I dag, anslår han, kan man i alle fall telle et tjuetalls mennesker som på ett eller annet nivå livnærer seg av- og jobber med musikk som er relatert til det kvenske.
– Og da er vi plutselig en kraft i oss selv. Når vi da forenes, så kan vi være en kraft for hverandre og overfor myndighetene.
Videre sier han at mye tid har gått med til å få vedtektene på plass, og trekker særlig fram første punkt i formålsparagrafen:
– Det er å være et faglig fellesskap for utøvere av kvensk musikk, sier han.
Foreninges formål er å:
- være et faglig fellesskap for utøvere av kvensk musikk
- koordinere og styrke kvensk musikk- og kulturliv
- spre kunnskap og nysgjerrighet om kvenske forhold
- være en tydelig stemme i det kulturpolitiske landskapet
- skape møteplasser for deling av kunnskap for utvikling av kvensk musikk med ulike uttrykk
- bidra til rekruttering og dyktiggjøring av nye generasjoner kvenske musikere
- skape samarbeid rundt kvenske kulturtiltak
- være synlig i landets kulturmangfold
- bidra til å styrke kvensk musikk i utdanningen
Helt annet nivå
Den ferske forbundslederen sier at da han selv begynte å jobbe med den kvenske musikken, så har det kommet nye generasjoner til.
– I dag er det nyutdannede masterstudenter som, gjerne tidlig i 20-årene, er på et helt annet nivå enn jeg selv var på den alderen. De har en mye bedre forståelse av kvensk musikk.
Han sier at forbundet ønsker å gjøre det enda lettere for enda flere å bli kjent med den kvenske kulturarven gjennom å gjøre den tilgjengelig og tydelig.
– Vi har allerede kjøpt et domene, kvenskmusikerforbund.no, men foreløpig er det kun kontaktinformasjon der.
Etter hvert, sier han, vil de bygge ut informasjonen om hvilke utøvere som finnes og hva som finnes av sanger og arkiv.
– Det kan være nyttig for hele det kulturpolitiske landskapet og alle interesserte, ikke bare utøvere, tror han.

Porsangerværingen Gro Raattama, også kjent fra duoen Aaret, har fått plass i styret. (Kuva: Maureen Bjerkan Olsen)
Assosierte medlemmer
I en pressemelding fra interimsstyret, som ble sendt ut i forkant av stiftelsesmøtet, heter det at det ikke skal gå lang tid etter stiftelse før den nye organisasjonen kunne starte å ta opp medlemmer.
– Må man ha bostedsadresse i Norge for å kunne være med i forbundet?
– For å få styreverv må man det. Men ettersom vi har kolleger i både Finland og Sverige som er kandidater til å være med, fordi de jobber med mye av den samme kulturarven, har vi sagt at vi åpner for såkalt «assosierte medlemsskap.»
– Man kan altså være med å påvirke forbundets arbeid selv om man ikke bor i Norge?
– Ja, og å støtte forbundet.
På spørsmål om økonomien og finansiering av forbundet sier Beddari at man i første omgang har søkt om et forprosjekt knyttet til opprettelsesfasen.
– Disse midlene planlegger vi å forløse i form av noen arrangementer i løpet av året.
Så langt har man driftet på frivillighet.

Viljar Raattamaa Dunđerovic (til høyre) er inne som styremedlem. Her sammen med Hilja Balsnes Løvvik. (Kuva: Vebjørn Vinjar Karvonen)
Tradisjonsoverføring
Nå er håpet at Kvensk musikerforbund kan bli en stemme i det kulturpolitiske landskapet.
– I tillegg ønsker vi å skape møteplasser og, som nevnt, bidra til rekruttering av nye generasjoner kvenske musikere.
Han sier forbundet også kan bidra til å videreføre den kvenske musikktradisjonen.
– Selv føler jeg meg som et ledd i den tradisjonen. Jeg har vært heldig å få opplæring av eldre kvenske musikere som ikke lengre er tilgjengelig, sier han, og avrunder:
– Vi snakker om en kontinuitet i en tradisjonsoverføring som vi skal passe på skal gå videre.

