Hilja Huru og Norske kveners forbund lover å følge med at Norge følger opp. (Foto: Arne Hauge)

 

Gladnyheten er at Norge godtok anbefalingen.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Anbefaling nummer 210:

«Trappe opp innsatsen for å øke bruken av kvensk språk.»

Anbefalingen kommer fra republikken Peru i Sør-Amerika, og står å lese i rapporten til «FNs menneskerettighetsråds arbeidsgruppe for de periodiske landhøringene (UPR).» Tungt formulert, men betyr i praksis de anbefalinger Norge jevnlig mottar knyttet til menneskerettigheter. Arbeid og anbefalinger som leder for Norske kveners forbund, Hilja Huru, følger nøye.

– Det er viktig at det settes fokus på kvenenes stilling i FN-systemet, og dette er et tegn på at våre problemstillinger og utfordringer på området menneskerettigheter begynner å bli kjent og anerkjent også internasjonalt, sier Huru til Ruijan Kaiku.

Inkludert kvensk

– Og det er mange gode anbefalinger. Vi har for eksempel Peru som mener regjeringen har en vei å gå når det gjelder kvensk språk, og at regjeringen må trappe opp innsatsen for å øke bruken av vårt språk. Sri Lanka setter fokus på involvering av det kvenske samfunnet i beslutningstaking, knyttet til å fremme og verne det tradisjonelle kvenske levesettet.

– Dette inkluderer kvensk språk og kultur hvor Sri Lanka etterlyser ytterligere tiltak, tilføyer Huru.

Norge gikk med på, nå gjenstår å iverksette. (Skjermbilde)

Saken er at alle FN’s medlemsland høres om oppfølging av sine forpliktelser til menneskerettigheter. Det skjer hvert femte år i Menneskerettighetsrådet, og landhøringene er her et politisk virkemiddel hvor land gir anbefalinger til andre land. Den tredje høringen av Norge fant sted 6. mai i år, og Norge fikk totalt 241 anbefalinger fra 93 land. Dette er anbefalinger vi står fritt til å godta, eller ikke godta.

Brukes av Norge
– Regjeringen har godtatt 176 anbefalinger om menneskerettigheter i Norge, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide i sakens anledning. Både Perus og Sri Lankas anbefalinger ble godtatt.

– Norske myndigheter bruker høringene systematisk til å ta opp utfordringer i andre land, og vi vil følge opp anbefalingene som Norge har godtatt fram mot den neste høringen av Norge i 2024, sier utenriksminister Eriksen Søreide.

Hilja Huru er klar på at bordet fanger; her har Norge ganske enkelt godtatt å trappe opp innsatsen for økt bruk av kvensk språk.

NKF følger opp

– Vi forventer at Norge og regjeringen følger opp disse anbefalingene som de nå har godtatt. Og vi forventer at det ved neste UPR om drøye fire år er tydelig forbedring på alle de områder hvor FNs medlemsland har pekt på behov for å bedre menneskerettighetssituasjonen for det kvenske folket i Norge, sier Huru.

Vi tar med at Norske kveners forbund lover å følge opp anbefalingene overfor regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, altså instanser med overordnet ansvar for å samordne norsk kvenpolitikk.