Ble gledelig overrasket

Mer enn halvparten av innleggene på sosiale medier hadde innslag av kvensk. Det kom som en hyggelig oppdagelse på forskningsassistent M. Seppola Simonsen. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Nå er det grundig dokumentert at unge kvener bruker kvensk. Mer enn man skulle tro. Målet på sikt må være at det lille de kan skal bli mye mer.

 

Arne Hauge

 

– For at vi skal kunne gjøre det arbeidet som trengs, må vi vite hvordan vi kan gjøre det mest mulig effektivt. Vi er nødt til å treffe når vi først satser, og da må vi vite hva som motiverer unge kvener til å lære seg kvensk. Og hva hindringene er.

Ordene tilhører M. Seppola Simonsen, forskningsassistent fra Universitetet i Oslo som foran en sal full av Kipparifestival-publikum holdt foredrag i juli i år med foreløpige data fra MultiLX. Et internasjonalt forskningsprosjekt som undersøker unges språkbruk, flerspråklighet og kommunikasjonspraksis i Europa. Sjefen for UiO’s del av prosjektet er professor Pia Lane, med Kvenungdommen med i samarbeidet.

– Vi har spesielt fokus på unge kvener sitt forhold til språket, og har samlet inn masse data som vi nå bruker for å kunne trekke noen slutninger, informerte Seppola Simonsen, som er med på lag blant annet for å formidle funn så langt. Etter omtrent halvgått løp.

Hele landet

Foredraget het «Hvordan bruker unge kvener det kvenske språket?», der bakgrunnen er et allment ønske om at kvensk skal revitaliseres og overleve. Det Lane og Seppola Simonsen raskt fikk bekreftet, er hvor viktig sosiale medier er for unge kvener, da særlig for arbeidet til en landsdekkende organisasjon som Kvenungdommen, som med sine drøyt 400 medlemmer holder til over over alt.

– Da er det vanskelig å møtes og gjøre ting, det har vi verken mulighet eller budsjett til. Det har ført til at vi har jobbet mye med sosiale medier, siden man der kan man være med uansett hvor man befinner seg. Spesielt Instagram, hvor det er lagt ut over 500 innlegg og over 3000 historier, for mer enn 2000 følgere. Der startet også mitt arbeid med å samle inn data om hva Kvenungdommen tenker om språket, klargjorde forskningsassistenten.

60 prosent

I starten var to spørsmål sentrale: «Er det kvensk her? Og hva slags kvensk er det?» Kort sagt, hvordan brukes språket? Seppola Simonsen ble nokså overrasket over hva de fant. Det brukes faktisk masse kvensk i innleggene, både i form av egennavn, ord og fraser og annet. Faktisk i  mer enn 60 prosent av tilfellene, til tross for at dem som lager innholdet ofte ikke har så mye opplæring og kunnskap i kvensk.

Det, tydeliggjorde foredragsholder, viser hvor viktig dette er for unge kvener. Å bruke språket. Språket er knyttet direkte til identitet, selv enkelt brukt bidrar det til tilhørighet og samhold.

Av foreløpige funn knyttet blant annet til bruk samt også holdninger og anerkjennelse, kommer det neppe som en overraskelse at kvensk – ut over innlegg på sosiale medier – er sjeldent brukt blant ungdom til daglig.

På papiret

– Fornorskningen har hatt sin effekt, sa Seppola Simonsen, som pekte på mangel på fysiske språkmiljø og læringsmuligheter som to av mange grunner til at dagens kvenske ungdom syns det er vanskelig å lære samt praktisere språket sitt.

– Selv om de vil, så har de ikke mulighet, og derfor får de ikke brukt språket. Det er kanskje selvinnlysende, men likevel viktig at vi har det på papiret når vi skal ta det videre til myndighetene, sa Seppola Simonsen.

Faktisk er sosiale medier den eneste tilgjengelige muligheten for mange unge til å lære seg språket. Problemet er at som læringsplattform er «Insta» best på enkel språkbruk. Egner seg mindre for kompleks grammatikk, har altså ungdommen lagt for en dag overfor forskerne.

Lære seg feil?

Det skal nevnes at ikke bare foreldre og foresatte, men også ungdommen selv har tanker rundt dette med skjermbruk, personvern og andre mulige ulemper med sosiale medier. Bekymring rundt det å lære seg feil i ord og grammatikk, uten at det blir rettet på, kom for en dag. Det samme gjorde motsatt uro, bekymringen for «språkpolitiet.» Egne positive holdninger får iblant også brynt seg på negativitet og kunnskapsløhet fra omgivelsene. Å lære seg kvensk er ikke som å lære seg spansk, kvensk er nærmere tilknyttet egen identitet, så det må trøs mer varsom, lot Seppola Simonsen publikum vite.

– For å oppsummere så har mange unge kvener lyst til å lære seg språket. Språket er viktig for dem, og det brukes ivrig av unge kvener på sosiale medier. Men det er barrierer som gjør det vanskelig å lære, og dermed også utfordrende å bruke, sa Seppola Simonsen.

Som nevnt er MultiLX-prosjektet bare halvveis, det kommer mer etter hvert og er for tidlig å sette to streker under både funn og avbøtende tiltak.