Da Tønsberg ville ha bua etter Svend Foyn, sa Bugøynes at den bua beholder vi

– Vi håper at bua blir en attraksjon. At folk kommer helt fra Svend Foyn sitt hjemsted Tønsberg for å se den, inviterer Elsa Ingilæ Haldorsen. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

At Bugøynes i motsetning til resten av fylket ikke ble brent i forbindelse med krigen, gir stedet uvanlig rik materiell kulturarv. Perler av noen gamle hus, samt ei sjelden bu etter den moderne hvalfangstens far.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge

 

Det ble triste saker langs kysten fra 1987, startskuddet for krisa i fiskeriene i Finnmark.

– Det var tunge tider. Men, her i Bugøynes har vi klart å skape noe i stedet for. Spesielt innen reiseliv, sier «Pykeijän Elsa» Elsa Ingilæ Haldorsen.

Stedet har mye fint å se både fra naturens og historiens side, pluss alt det Elsa og dem har skapt i nyere tid. Siste turist-trekkplaster er ei kruttbu etter Svend Foyn (1809 – 1894). Tønsbergenser, skipsreder, oppfinner og grunnlegger av moderne hvalfangst.

Slike kruttbuer ble reist ved hvalfangsstasjoner og til og med om bord i båter. Et brannsikkert lite hus hvor de lagret eksplosiver for å kverke havets ukronede konge. Krutt, tennmidler og granatharpuner.

– Det sto ei sånn Svend Foyn bu på laksefiskeværet Holmengrå, og den bua ble flyttet for 100 år siden hit til Bugøynes. Så, for kanskje 20 år siden ble bua i veien da noen skulle bygge der, og da fikk vi beskjed fra ganske sentralt hold. At brenn skiten, minnes Elsa.

Som sagt har Bugøynes gledelig lite historisk erfaring med brenning, så Elsa og dem la vekk fyrstikkene og tenkte motsatt om saken:

– Vi sto på, skulle ikke brenne den. Vi visste jo at det var ei Svend Foyn bu. I dag har yrkesskolen restaurert den, og meningen var å ha den fullt ferdig og i drift til havfiskefestivalen nå i sommer. Men vi klarte dessverre ikke det.

– Vi forstår at de tok kontakt sørfra?

– Ja. I Tønsberg står Svend Foyn sin statue i en park, så de ville ha den. Til Tønsberg i parken sin. Da sa jeg til dem at dere skal få bua når vi bare er 60 personer igjen her i Bugøynes.

Hvis Tønsberg ble sure, så gikk det kvikt over. De valgte samarbeid med Elsa og dem langt der oppe i Lille Finland.

– Vi har fått film om Svend Foyn fra Tønsberg, vi har fått bilder og gjenstander fra dem, og når vi får bua i drift, så skal det være oppslag i avisa der nede. Så hvis tønsbergenserne vil se bua, så kom til Bugøynes.

– Den blir et slags minimuseum?

– Ja visst. Buer fra 1800-tallet som er restaurert lokalt? Klart det.

Vi tar med at kruttbua inngår i en «fjæra-trio» som kalles Pippola-buene. To av dem er det Bugøynes-fiskere som har hatt, den tredje er altså etter Svend Foyn. Det er ikke mange igjen av dem, kan det meldes.

– Andre ting dere har restaurert her i Bugøynes?

– Vi har også fått restaurert en kanon. Den sto på Bugøya, men står nå bare her oppe på Sankarhaugen. Litt nært skolen og kanskje ikke den beste plasseringen, men den får nå stå der til vi finner permanent sted. Vi hadde forresten god hjelp fra folk i restaureringen, og sønnen til den siste tyske kommandanten her på øya under andre verdenskrig, er fast gjest her hos oss.

Sier altså Elsa Haldorsen, som eksempel på den vrimmel av nasjonaliteter som år for år besøker Lille Finland.