Ruijan Radio episode 289 er nå ute. Frank Halvorsen har intervjuet kvenungdommens nyansatte Therese Roland. (Foto: Privat)

 

Da Therese Roland oppdaget mer av sin egen kvenske bakgrunn i voksen alder, vokste også interessen for kvenske spørsmål. Nå har hun fått jobben med å gjøre hverdagen lettere for styret i Kvenungdommen.

 

Frank Halvorsen i Ruijan Radio
Vebjørn Vinjar Karvonen i Ruijan Kaiku

 

Lytt til saken i Ruijan Radio:

Therese Roland er opprinnelig fra Tromsø, men har bodd i Oslo de siste ti årene. Hun er utdannet manusforfatter, og i vår startet hun i en ny fulltidsstilling i Kvenungdommen.

– Jeg er jo kvensk selv, så jeg er veldig interessert. Etter at de brikkene falt på plass, ble jeg veldig interessert i saken, forteller Roland.

Hun hadde også vært medlem i Kvenungdommen og fulgt arbeidet organisasjonen gjorde. Da stillingen ble lyst ut, bestemte hun seg for å prøve.

– Jeg syntes de gjorde veldig mye bra. Da denne stillingen kom ut, tok jeg på en måte en råsjanse. Jeg hadde så lyst til å få være med på en eller annen måte.

Det skulle vise seg å gå hennes vei.

Skal være en ressurs for styret

Roland startet i stillingen i mai. Stillingen er på 100 prosent, og hovedoppgaven er å bistå Kvenungdommen med det administrative arbeidet som følger med organisasjonsdriften.

– Jeg skal være en ressurs for styret i Kvenungdommen og gjøre det lettere for dem å gjøre jobben sin.

Arbeidsoppgavene omfatter blant annet økonomi, administrasjon, koordinering og søknadsskriving.

– Det er tingene de ikke har kapasitet til å gjøre selv, sier hun.

Hun arbeider fra hjemmekontor i Oslo. Etter en forholdsvis rolig sommer har aktiviteten tatt seg opp, og Roland beskriver starten på høsten som hektisk.

Hun har allerede deltatt både på digitale møter og sitt første fysiske styremøte.

– Jeg begynner å bli kjent med styret og kommer sakte, men sikkert inn i det.

Og på spørsmål om hun angrer på at hun søkte, er svaret klart:

– Det kunne ikke vært bedre. Jeg angrer ikke et sekund.

Oppdaget det kvenske gjennom mormoren

At familien hadde kvensk bakgrunn, har aldri vært noen hemmelighet for Roland. Hjemme i barndomshjemmet lå det bøker om temaet, og mormoren dukket med jevne mellomrom opp i aviser der hun fortalte om forskning og opphav.

– Det var der jeg fant ut av det, sier Roland.

Det fikk henne til å grave videre – og til å snakke med både mor og tante.

Å oppdage den kvenske bakgrunnen var, ifølge Roland, utelukkende positivt.

– Det var bare glede. Det var ikke noe å skamme seg over. Det var liksom bare at noen brikker falt på plass.

Hun trekker fram at mormoren aldri har lagt skjul på bakgrunnen sin, snarere tvert imot.

– Hun har heller ingen skam med det. Hun var jo stolt.

I dag er Roland ikke i tvil om at hun er glad for å ha gått inn i kvensaken. Hun er anerkjennende til beskrivelsen av seg selv som en en glad kven.

– Jeg angrer ikke et sekund.