Alf Steinar Børresen, leder i Tana Kvenforening – Tenon Kveeniseura. KUVA: HILDE PORSANGER

 

«Tromssan ja Finmarkun fylkki», «Tromssan ja Finmarkun lääni» eller «Ruija»?

Lill Vivian Hansen
lill@ruijan-kaiku.no

Leder i Tana Kvenforening – Tenon Kveeniseura, Alf Steinar Børresen, reagerer på at det foreslåtte kvenske fylkesnavnet «Tromssan ja Finmarkun fylkki».
– «Tromssan ja Finmarkun» er helt greit, men «fylkki» er ikke greit. Det ligner ingenting og vi kjenner ikke ordet igjen som kvensk, forklarer Børresen.
– Det skal ikke bare være å slenge på en «i» og si det er kvensk, sier han.
For oss som kan litt kvensk opplever at det ofte dukker opp ord som er totalt nye.
– Lokalt har vi alltid sagt «lääni» om fylke i Øst-Finnmark og vil gjerne fortsette å bruke dette ordet, sier Børresen.
Børresen mener vi godt bruke et felles ord som «lääni» – i Sverige sier man både «landshövding» og «länshövding» når man snakker om fylkesmann.

Fylke – lääni. Skjermbilde Google oversetter.

«Ruija» og «Dávvin»
I følge «Gardermoenavtalen» som ble forhandlet fram mellom Troms og Finnmark fylkeskommuner i forbindelse med sammenslåing av fylkene skal den nye fylkeskommunen på norsk skal hete Troms og Finnmark fylkeskommune. Navnet skal også skrives på kvensk og samisk. Det samiske navnet skal i følge avtalen være «Dávvin» og det kvenske egennavnet «Ruija». Begge forslagene har fått kritikk.
Høgskolelektor i samisk språk, John Henrik Eira, forklarte til NRK at «Dávvin» for det første er feil stavet, og for det andre er et adverb.
– Davvin er et fint og korrekt ord, men det er et adverb. Når man lager stedsnavn så er det vanlig å bruke substantiv, sier han.
Det er også ytret kritikk i forhold til navnet «Ruija». Terje Aronsen, Agnes Eriksen, Eira Söderholm og Irene Andreassen forklarer i leserinnlegg (se s. 21) at «Ruija» betyr Norge.
– Som egennavn er ordet Ruija tradisjonelt blitt brukt om hele Norge, skriver firkløveret.
Deres anbefaling er å kalle fylket for «Tromssan ja Finmarkun fylkki».

Folkeavstemning
Det har lenge vært klart at avtalen vil bli nedstemt. Finnmark fylkeskommune har sagt et klart nei til å bli slått sammen til et nytt storfylke med naboen i sør.
– Vi har så langt ikke nådd fram i de demokratiske prosessene. Vår folkevilje er blitt avvist av Stortinget to ganger, som dermed ønsker å tvinge oss sammen. Med en folkeavstemning har vi muligheten til å sende en tungtveiende beskjed om hvor sterk motstanden faktisk er, sa fylkesordføreren i Finnmark, Ragnhild Vassvik (Ap), til NTB.
I følge NTB vil folkeavstemningen i Finnmark vil bli gjennomført før sommeren.

Vanlig med «i» på finsk
I følge journalisten Liisa Koivulehto i Ruijan Kaiku, er det vanlig å legge til en «i» på låneord på finsk. I mai, 1996, skrev Koivulehto en artikkelen om hvor lett det egentlig er å forstå finske ord. Den gamle norsk-finsk-norske lommeordboka inneholder masse ord som er nesten like på norsk og finsk.
– Finsk har flere tusen låneord fra andre språk. En stor del av disse låneordene kan du kjenne igjen, om du bare lærer deg noen triks (bokstavforandringer). Det enkleste er å tilsette bokstaven «i» i slutten av «det norske ordet» og vips! der har du et finsk ord, skrev Koivulehto.
– På norsk uttaler vi ikke alle bokstaver likt (sammenlign f.eks o’en i «ord» og «norsk». På finsk uttales o som å, slik som i ordet «norsk». Det samme gjelder for «u»: på finsk uttales det som i ordet «sukker», altså som den norske bokstaven «o».
Der hvor vi på norsk har trykk på den siste vokalen i et ord, der skriver og uttaler finlenderne en lang vokal. Også husker du i’en i slutten av ordet, for eksempel: adjektiv – adjektiivi.
Konsonantene k, p og t uttales mye kraftigere på norsk enn på finsk. Når vi sammenligner norske og finske ord, må det ofte til to slike konsonanter for å få til den samme virkningen som på norsk. (ark – arkki), forklarer hun.

Når du uttaler disse ordene, legger du trykk i begynnelsen av ordet, på den første stavelsen. Og er det flere stavelser i ordet, legger du trykk på annen hver stavelse. Tenk bare på ordet VINterKRIgen. Artikkelen ble publisert første gang 17. mai 1996.

 

Lääni eli fylkki?

Lääni ja fylkki oon kumpiki 
lainasanat.

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

Eira Söderholm. KUVA: LIISA KOIVULEHTO

Ruottin «län» oon kainun kielessä «lääni». Se tarkoittaa isomppaa administraativista allaa ko «suokkana» ja se oon vanhempi ko «fylkki». Suomeksi se oon kans «lääni».
– Tällä laila oon suomheen lainattu skandinaavissii sannoi ainaki tuhat vuotta ja lainathaan yhä. Kainun kielessä oon kans vanhoita skandinaavissii lainasannoi niinko tooli ja kööki ja sattoi muita. Fylkki oon uuđempi lainasana ja sen tähđen se oon hyvin läpinäkkyyvä. Mutta ei se ole mikhään häppee käyttäät sitä! kainun kielen tutkiija Eira Söderholm sannoo.
– Alf Børsskog kirjoittaa «läänistä» ja se oon käytetty vanhoina aikoina esimerkiksi Tenossa ja Naavuonossa. Se oon piian merkinny «amt» mutta sitte tuli «fylke». Lääni oon siis vanhempi sana ko «fylkki» – mutta molemat oon skandinaavissii lainasannoi mihin oon laitettu pörhään –i, Söderholm sannoo.

 

Lääni eller fylkki?

Både «lääni» og «fylkki» er skandinaviske låneord.

Lääni kommer fra svensk «län» og «fylkki» kommer fra norsk «fylke».
– Alf Børsskog skriver om «lääni» og vi finner det både i Tana og Kvænangen. Det ble nok brukt da vi hadde «amt», men så fikk vi «fylker». Med begge mener vi «en større administrativ enhet enn kommune».
– Er det skammelig å ha «norske» ord og legge på en –i slutten?
– I finsk kjenner vi flere tusen slike låneord fra minst tusen år tilbake, og nye ord blir lånt hele tiden. Det er ikke skammelig! På kvensk har vi gamle skandinaviske låneord som «kööki» og «tooli» og flere hundre andre. Som «lääni». «Fylkki» er et nyere låneord og dermed er det lettere å legge merke til. Begge er like bra, men hvis man ønsker å bruke et eldre ord, så må man velge «lääni», sier Söderholm.