Kalsa/Karlsøy en sommerdag i 2019. (Kuva: Olav Berntzen)
Lovverket er åpen for at kommuner kan velge samisk parallellnavn, uten å hensynta det kvenske. Og vica versa.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
I april 2023 vedtok kommunestyret i Karlsøy kommune at de ønsker å ta i bruk Gálssá suohkan som samisk parallellnavn på kommunen. Det skriver den samiske avisa Ságat.
Avisa kan også opplyse at vedtaket om dette ble oversendt Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) til behandling først 26. februar i fjor. På høsten fulgte departementet opp saken, skriver de, og sjekket ut at saksbehandlingen hadde gått etter boka.
Det kvenske navnet på Karlsøy, Kalsa, er imidlertid ikke inkludert i kommunens pågående navneendring.
Ruijan Kaiku har forsøkt å finne ut om stedsnavnlovens paragraf 7 er brutt. Den sier nemlig at en navnesak må reises samtidig for parallellnavn på norsk, samisk og kvensk.
En annen lov
Men loven er ikke brutt, skal vi tro Språkrådet. De er stedsnavntjeneste for kvenske stedsnavn i Norge.
– Kommunenavn blir vedtatt etter kommunelovens paragraf 3-1, ikke etter stedsnavnloven, forklarer avdelingsdirektør Daniel Ims.
Avdelingsdirektør Daniel Ims sier Språkrådet ikke har noen formell rolle etter kommuneloven. (Arkiivikuva: Moment studio)
Han kan videre opplyse at stedsnavntjenesten ikke har noen formell rolle etter den aktuelle paragrafen.
Dette sier gjeldende paragraf
Her er kommunelovens paragraf 3-1 om kommuneinndeling og kommunenavn:
Hver kommune hører til et fylke. Hvert fylke unntatt Oslo utgjør en fylkeskommune.
Endringer i den kommunale og fylkeskommunale inndelingen gjøres etter regler som er fastsatt i lov.
Vedtak om endring av kommunenavn fattes av Kongen. Før spørsmål om navneendring kan avgjøres, skal den eller de kommunene som er berørt, få uttale seg.
Fylkeskommunen skal ha samme navn som fylket.
(Kilde: Lovdata)
– De siste åra har Språkrådet og Sametinget likevel gitt råd om både navnevalg og skrivemåte i kommunenavnsaker (henholdsvis norsk/kvensk og samisk, journ. anm.), etter henvendelse fra Kommunal- og distriktsdeptartementet, sier han.
– Opp til kommunen
Statssekretær Emil Raaen (Ap) i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) bekrefter at stedsnavnloven og dens prosesskrav ikke gjelder ved fastsettelse av parallellnavn på kommuner, og sier at vedtak om kvenske og samiske kommunenavn fattes av Kongen i statsråd med hjemmel i kommuneloven.
– Det er opp til den enkelte kommune om den ønsker å søke om kvenske og/eller samiske parallellnavn, sier han.
I motsetning til den forannevnte stedsnavnloven omtaler ikke kommuneloven kvenske navn spesifikt.
Emil Raaen (Ap) er statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet. (Kuva: KDD/Magnus Skaara Drabløs)
Raaen erkjenner at kommuneloven har få regler om prosessen i saker om kommunenavn, men sier at departementet har en praksis basert på samspill mellom forvaltningsloven, utredningsinstruksen og prosessreglene i stedsnavnloven.
– For samiske kommunenavn skal kommunen konsultere med lokale samiske interesser, slik det følger av sameloven, eksemplifiserer han.
Kommunenavnsaken i Karlsøy kommune ligger for tiden til behandling hos departementet, som kan opplyse at de mottok de siste supplerende opplysningene sent i november.
Kommunens høringsfrist i saken gikk ut 20. november.
Färja Kalsan ulos. (Kuva: Olav Berntzen)
Ruijan Kaiku har gjort henvendelser både til kommunedirektør Lars Steinar Laingen og ordfører Mona Benjaminsen, for å få en kommentar til saken. Vi har blant annet spurt om kommunen har vurdert kvensk parallellnavn, hvorfor man eventuelt har valgt det bort, eller om det er noe som kan bli aktuelt.
I skrivende stund er henvendelsene ikke besvart.
Arkiivista/Fra arkivet:
