Forbundsleder Kristin Mellem i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto. Her fra Paaskiviikko tidligere i sommer. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Norske kveners forbund ble invitert til å delta i en panelsamtale om status for forsoningsarbeidet under Arendalsuka, og takket ja.
Frank Halvorsen | Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Vi ble invitert av Narviksenteret.
Det sier leder av Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, Kristin Mellem, i forbindelse med forbundets nylige deltakels i det som mange betrakter som årets viktigste treffsted for politikere, samfunnsaktører og næringslivet her til lands.
– De inviterte oss til Menneskerettighetsteltet der det skulle være et eget arrangement om status for kvensk og skogfinsk forsoningsarbeid. Det var det som var temaet i panelsamtalen vi tok del i.
Narviksenteret er, ifølge eget nettsted, en nordnorsk stiftelse for historieformidling, menneskerettigheter og fredsbygging.
Kristin Mellem sammen med generalsekretær Vilde Christoffersen Walsø og Kvääninuoret-leder M Seppola Simonsen i forkant av panelsamtalen. (Kuva: Kristin Mellem)
Kamp for synlighet
På spørsmål om hvorfor det var viktig å ta del i akkurat dette, svarer Mellem at kvenene er en stor minoritet som ikke alltid blir sett like godt.
– Det er en kamp for synlighet. Samtidig må vi ha en arena der det gir mening å være. Det må være et tema slik at vi kan delta spesifikt i en debatt, og ikke bare gå og mingle formålsløst. Det ville vært dårlig bruk av tid og penger, fastslår hun overfor Ruijan radio.
– Denne gangen var det en god grunn til å komme, og da gjorde vi det.
– Hvordan er det å blande seg inn med eksempelvis Støre, Solberg og co, som sikkert også tok del i Arendalsuka?
– For dem er nok valgkampen et hovedtema. Så i utgangspunktet tenker de nok ikke så mye på kvenene.
Mellem sier imidlertid at hun har møtt både partiledere og folk høyt oppe i journalistverden under besøket på sørlandet.
– Når vi snakker med dem om det kvenske, så er de atskillig mer informert enn de ville ha vært for noen få år siden. Sånn sett ser vi et veldig tydelig før og etter kommisjonsrapporten, hevder hun.
– Samtidig er det virkelig noen akilleshæler for at Norge skal bli mer velfungerende i forhold til de minoritetene som finnes her.
Kvenforbundets Kristin Mellemog Skogfinneforeningens Erik Vadholm under panelsamtalen. (Kuva: Vilde Christoffersen Walsø)
Ubalanse i nord
Forbundslederen legger ikke skjul på at kvenforbundet opplever seg som en i mengden under Arendalsuka.
– Men det vi kommer med er likevel kunnskap som er ganske forfriskende og som bryr seg om demokrati og samfunnsprosesser.
Forbundslederen synes det er interessant, i disse samtalene, å sette fokus på den ubalansen de mener eksisterer mellom minoritetene i nord.
– Det er noe vi må arbeide tydelig med framover, for å oppnå en bedre balanse. Det vil gagne alle. Vi er jo søsken her nord.
Hun sier videre at samtalene under Arendalsuka er noe forbundet vil kunne bruke til å følge opp med i ettertid, for å bli sett og hørt.
Delte ut flagg
På spørsmål om hvordan forbundet har synliggjort seg under oppholdet, forteller Mellem hun blant annet besøkte standene som de ulike partiene hadde på torget.
– Jeg la merke til at de hadde noen flagg. For eksempel hadde Senterpartiet et samisk flagg, sier hun.
Hun fant det da naturlig å gå bort og snakke med dem, sier hun, for å høre om det ikke hadde vært en idé at de fikk et kvensk flagg også.
– Det takket de ja til. Og det var tydelig at de hadde kunnskap om det kvenske også her på sørlandet.
Mellem har også tidligere merket seg, forteller hun, at noen politiske partier kom med tydligere og bedre forsoningstiltak, etter kommisjonsrapporten, enn det som ble vedtatt i Stortinget.
– Så vi ser at noen politsike partier er mer kunnskapsrik og mer interessert i det kvenske.
Kvenske flagg ble ønsket velkommen. (Kuvat: Kristin Mellem)
– Var besøket på Arendalsuka vel anvendt tid og penger?
– Det vil jeg absolutt si, avrunder Mellem.
Intervjuet kan høres her:
