Kvenbegrepet kan man finne i gamle dokumenter og kart, forteller Professor emeritus Henning Johansson (Arkivfoto: Tor Petter Gulbrandsen)
Professor emeritus Henning Johansson fra Sverige sier at det ikke er noe tvil om at kvenene i Sverige fyller ILO-krav til urfolkstatus.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
Denne uken ble det kjent at Svenska Tornedalingars Riksförbund-Tornionlaaksolaiset (STR-T), snart vil komme med en formell begjæring om at den svenske regjeringen skal anerkjenne tornedalinger, kvener og lantalaiset som urfolk i samsvar med artikkel 1 i ILO 169.
– Det finnes klare bevis på at det fantes to folkeslag i de nordsvenske områdene før grensene ble trukket i 1751. Det ene er samer, mens det andre er de vi kaller tornedalinger, kvener og lantalaiset, forteller professor emeritus Henning Johansson.
Var der før grensene ble satt
I den nevnte ILO‑konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, står det i første artikkel at konvensjonen gjelder for «folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet tilhører, på det tidspunkt da erobring eller kolonisering fant sted eller de nåværende statsgrenser ble fastlagt og som, uavhengig av sin rettslige stilling, har beholdt noen eller alle av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.» samt at «Egen identifisering som urfolk eller stammefolk skal være et grunnleggende kriterium for å bestemme hvilke grupper bestemmelsene i denne konvensjonen skal gjelde for.»
– Dermed er altså at et av de viktigste premissene oppfylt for at man gjennom ILO-konvensjonen skal kunne påberope seg urfolkstatus, siden der er mange spor som viser at det har bodd kvener i området før grensene ble satt. I tillegg har man jo også et eget språk og kultur. Dermed er det egentlig ikke noe å diskutere. Kvenene i Sverige fyller kravene til å være urfolk, sier Johansson.
Regner seg som kven
Professoren er fra fra Övre Soppero, og var trespråklig som barn. Han vokste opp med både meänkieli og samisk. Henning kan fortelle at han har gått igjennom det svenske skolesystemet uten å høre om kvener, til tross for at begrepet er gammelt.
– Kvenbegrepet kan man finne i gamle dokumenter og kart, men problemet er at det ikke er noen som har puslet sammen alt dette historiske materialet, sier den pensjonerte professoren som gjerne bruker dagene til å gå igjennom ulike arkiver og dokumenter i Stockholm.
– Det er allment kjent at kvenene har holdt til i nordsvenske områder lenge før grensene mellom Norge og Sverige ble satt. For eksempel bygde mine forfedre et hus i Övre Soppero lenge før 1751. Og det huset står fortsatt. Så en ting er at man kan lese om kvener i gamle arkiver, en annen ting er at jeg selv og min slekt er et levende bevis på kvenenes eksistens, sier Johansson som selv bruker kvenbegrepet om seg selv.
– Min mors slekt kalte seg lantalaiset, men tornedalinger, kvener og lantalaiset er egentlig det samme folket. Under historiens gang så har man kalt oss for ulike saker, fordi de ikke helt har visst hva vi er. Vi har også brukt ulike benevninger om oss selv, gjerne knyttet til det har syslet med, som landbruk, fiskere, skog og så videre. Begrepet «Lantalaiset» for eksempel stammer fra det svenske ordet «lantbruk», og ble satt som merkelapp på folket i nord som har livnærte seg på jordbruk, forklarer han.
Holdt foredrag om urfolks-temaet
2. april 2016 arrangerte Kven Østlandet en debatt om temaet kvener og urfolksstatus hos fritt Ord i Oslo. Et av innleggene ble holdt av professor emeritus Henning Johansson fra Sverige.
Her forklarte han blant annet hvorfor kvener både i Sverige og Norge kan påberope seg urfolksstatus. I videoen under kan du se hele hans foredrag om temaet.
