Paneldeltakerne var Kristin Mellem, Hanne Svinsås Magga, Kai Petter Johansen og Risten Anine Gaup. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Debatten om kommagene ble raskt en samtale om noe langt større. Fornorskning, identitet og behovet for å gi plass til hele historien.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
Salen var godt fylt da Riddu Riđđu inviterte til paneldebatt med spørsmålet «Kem eie kommagan?».
Hele virkeligheten
– Det her handler selvfølgelig ikke bare om sko. Det handler om historien. Om hva vi husker, hva vi har glemt, hva som har blitt borte, og hva vi kan ta med oss videre. Hvordan kan vi fortelle historien sånn at det blir plass til hele virkeligheten vår?
Med de ordene åpnet moderator Kjetil Martesønn Skog debatten.
I panelet satt Kristin Mellem, leder i Norske kveners forbund, Kvænangen-ordfører Kai Petter Johansen, duojár og artist Risten Anine Gaup og prosjektleder i Suodji, Hanne Svinsås Magga.
– Det handler selvfølgelig ikke bare om sko, sa moderator Kjetil Martesønn Skog da han åpnet paneldebatten «Kem eie kommagan?». (Kuva: Kjærstin Berntzen)
De kom inn i samtalen fra ulike ståsteder, men gjennom en time vokste det fram et budskap de alle vendte tilbake til: Historien i nord er en delt historie.
Kommagene som døråpner
Selv om debatten hadde fått navn etter kommagene, ble det raskt tydelig at skotøyet først og fremst var en inngang til å snakke om identitet.
– Første gang jeg hadde på meg kommager, følte jeg at jeg kunne fly, fortalte Kristin Mellem.
Hun beskrev hvordan det lenge kunne oppleves vanskelig å stå mellom flere kulturtilhørigheter. Samtidig mener hun at den økte synligheten til kvenske identitetsmarkører krever en omstilling – også i samiske miljøer.
– Man har jobbet så hardt for å få det samiske til å overleve at man har mistet litt av sidesynet man trenger for å se de andre. Hele bildet er utrolig viktig for at vi skal ha det godt sammen.
Mellem understreket at det ikke handler om at samisk og kvensk identitet står i motsetning til hverandre.
– Vi er ikke bare naboer. Vi er søsken og søskenbarn.
Det som åpnet for debatten. Her illustrert med et par kommager fra Kero i salgsboden til LilleLi på Riddu márkanat. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Kultur skapes sammen
Flere av paneldeltakerne pekte på at mennesker i nord har delt landskap, ressurser og levemåter i århundrer. Da er det heller ikke overraskende at kulturuttrykk går på tvers av identiteter.
Risten Anine Gaup minnet om at de tradisjonelle kommagene først og fremst oppsto fordi folk trengte et funksjonelt skotøy.
– Folk i områdene her har kledd seg i det som er praktisk. Da er det naturlig at de som har bodd her har gått i kommager, uansett om man var same eller kven.
Samtidig understreket hun at respekt for tradisjon også handler om kunnskap.
Gaup mener det er viktig å kjenne historien bak tradisjonene før man tar dem i bruk.
– Man må kjenne til historien og hva som har vært i områdene tradisjonelt, og ikke bare shoppe her og der. Det er en kolonialistisk tankegang, at man bare tar det man vil ha, sa hun.
Hvem tjener på konflikten?
Et av debattens sterkeste innlegg kom fra Hanne Svinsås Magga.
Hun stilte spørsmål ved hvorfor diskusjoner om samisk og kvensk identitet så ofte ender i konflikt.
– Myndighetene, som har brukt ufattelige mengder penger på å fornorske oss, de synes det er jævlig bra at gruppene slåss seg imellom.
Kjetil Martesønn Skog, Kristin Mellem, Hanne Svinsås Magga, Kai Petter Johansen og Risten Anine Gaup. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Magga mener diskusjonen om eierskap lett flytter oppmerksomheten bort fra ettervirkningene av fornorskningen.
Hun oppfordret både samer og kvener til å rette oppmerksomheten mot de historiske strukturene som har rammet begge folk, i stedet for å bruke kreftene på interne konflikter.
– Jeg håper at når vi går herfra, så er det med en tanke om at vi må slutte å skylde på hverandre og diskutere hva som er mitt og ditt, men heller forstå at vi må backe hverandre.
Kultur – ikke genetikk
Kai Petter Johansen trakk de lange linjene, og advarte mot en utvikling der identitet blir et spørsmål om avstamning framfor språk, kultur og tilhørighet.
– Vi jobber for kultur, språk og vår felles identitet. Vi skal ikke beskytte en genetikk.
Han beskrev Nord-Troms som et område der kulturer har overlevd fornorskningen nettopp fordi de har levd sammen og delt kunnskap, tradisjoner og hverdagsliv.
Magga advarte mot å la kommentarfeltene definere virkeligheten.
– Manglende kunnskap gjør det lettere for både samehets og historieforfalskning å spre seg, mente hun.
Det er viktigere enn noen gang å bygge kunnskap – og å møte hverandre med nysgjerrighet framfor mistillit, var budskapet fra paneldeltakerne. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
En felles fortelling
Debatten ga ingen fasit på hvem som «eier» kommagene.
Kanskje var det heller ikke meningen.
I stedet ble spørsmålet et utgangspunkt for en større samtale om hvem vi er, hvordan fornorskningen fortsatt preger samfunnet, og hvordan samisk og kvensk historie kan fortelles side om side.
Debatten startet med spørsmålet om hvem som eier kommagene.
Den endte med en oppfordring om å gi plass til en historie der samisk og kvensk kultur ikke står i konkurranse med hverandre.
Magga avsluttet med å rette blikket framover.
– Vi må avkolonisere vår egen måte å tenke på oss selv, våre barn og folkene rundt oss på.
Les også:
