Vivian Jakobsen er den som holder den røde tråden som fortellerstemmen i forestillinga «Jordemoder Marie Magdalena – Kvenmarja.» Her fra en oppsetning i Dyrøy i slutten av juni. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Her møter vi Vivian Jakobsen. Det er hun som har samlet faktainformasjon som fortellerforestillinga om Kvenmarja er bygget rundt.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Jeg har virkelig fått lov til å utfolde meg.
Det er styremedlem i Sørreisa historielag , Vivian Jakobsen, som har jobbet med å samle inn faktainformasjon til historien bak fortellerforestillinga «Jordemoder Marie Magdalena – Kvenmarja.»
I tillegg er det hun som er fortellerstemmen i forestillinga som hadde sin premiere på Kvenfolkets dag i Raisavuono/Sørreisa.
Til nå har den, så langt Ruijan Kaiku kjenner til, blitt vist fem ganger på ulike steder i Midt-Troms.
– Det er så artig. Man graver opp litt historiske fakta her og der, samtidig som det er om å gjøre at det ikke bare blir kjedelig fakta. Man må finne det som skjedde rundt disse tingene også. Hvordan gikk de på skolen da hun var liten? Hva gjorde de ellers? Hvilke folk var det og hvordan var de?
– Og så må man leve seg litt inn i det og føle litt på kroppen hvordan det kan ha vært, forklarer hun.
Respekt mellom folk
Jakobsen trekker blant annet fram Gårds- og slektshistorie fra Lyngen som nyttig i arbeidet.
– Der står det godt beskrevet. Jeg er imponert over de som levde i Lyngen i perioden 1830 til 1850. De så framover, bygde skole tidlig, og så verdi i alle mennesker, sier hun.
Hun innrømmer at denne oppdagelsen ikke stemte overrens med hennes forutinntatte ideer.
– Man tenker på fornorskninga, men før den store fornorskninga var det mer respekt mellom folk, og folk ble behandlet som folk uansett hvem de var, hevder Jakobsen.
– Det ser man når man leser bygdebok for Lyngen. Da får man inntrykk av at det var en slik respekt der.
Gubben som gråt
På spørsmål om hvilke respons teatergjengen opplever å få fra publikum, svarer hun slik:
– Det går nesten til hodet på oss, for det er bare gode ord. Det er kjempeartig, og det virker som at det har berør noen strenger i alle. De klarer å leve seg inn i både det ene og det andre.
Hun trekker fram én av tilbakemeldingene:
– Det var ei som sa «Herregud, gubben han gråt altså sånn. Han er nå ei pysa, men flere ganger, liksom.»
Vi traff ei strålende fornøyd Vivian Jakobsen like etter at Kvenmarja var vist fram i Dyrøy 25. juni. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Hvorvidt hun tror ei slik forestilling kan bidra til økt bevissthet i Midt-Troms rundt det kvenske, sier Jakobsen dette:
– Ja, absolutt.
Hun forteller at da de begynte å sysle med ideen så var det stemingen at «vi har da ikke noe kvensk her i Midt-Troms.»
– Og så hadde vi første forestilling. Det var det fullt hus på Kulturhuset i Sørreisa på Kvenfolkets dag. Og da var det mange som kom å sa «Joda, vi har kvener i slekta, vi.»
Flere ble, ifølge henne, forspilt over at det var så mange som hadde kvenske aner.
– Da tenkte jeg at det kvenske har vært usynlig i oss. Nå begynner vi å snakke om det.
Usikre turnéplaner
Forestillinga om Kvenmarja er en frivillig beskjefigelse. På spørsmål om den skal settes opp flere ganger, forteller Jakobsen om at Kongsvolddagene står for tur i slutten av juli.
Les også: Se bildene fra Kongsvolddagan
– Der er vi kjøpt inn av Midt-Troms museum, forteller hun.
Videre forteller hun at kunstnerisk leder, Trine Strand, har veldig lyst å ta forestillinga ut på turne, noe Strand selv også har bekreftet overfor Ruijan Kaiku.
– Men vi er stort sett litegrann i arbeid, så vi må nok tygge litt på det, sier Jakobsen.
Bringes nærmere
Avslutningsvis forteller hun om følelsen av stolthet.
– Vi kjenner på det. For hver gang vi setter den opp så føler vi oss mer kvensk, og at vi har mer med våre røtter å gjøre. Vi kjenner «vaimovoima», humrer hun.
Vaimovoima er kvensk for ‘kvinnekraft’, et begrep som kanskje ble aller først kjent da Inger Birkelund i 2012 satte opp forestillinga med samme navn: Vaimovoima.
– Kan du si noe om de folkene som er involvert her?
– Vi er flere som er med i historielagene i Sørreisa og Dyrøy, så er det noen som sysler litt med revy. Berit som spiller gamle Marie Magdalena er leder i Dyrøy historielag. Presten og lensmannen er i styret i Sørreisa historielag. Kona hans spiller mora til Marie Magdalena.
Videre, forteller hun, har vi Leikny som spiller den unge voksne Marie Magdalena. Hun er med i revygruppa.
– Og så hyret vi inn sønnen hennes til å spille de resterende mannlige rollene.
I tillegg er fosterjenta til søstra hennes med, vesle Ine. Hun spiller lille Kvenmarja.
– Hun er jo den fødte skuespiller. Jeg blir så imponert, hun er jo bare 8 år, avrunder Jakobsen.
Les også:
