Illustrasjon: Wilfred Hildonen

 

«Vi kan godt forstå at daglig leder i økende grad opplever konsulentens fotfølging som en faglig fornærmelse.» Ruijan Kaikus leder for juni. Kvensk oversettelse lengre ned.

 

Det må snarest ryddes opp

Det har lenge vært stille fra Alta kvenforening. I lys av hvor mange som bor der og kommunens sterke kvenske tradisjon – har det vært mystisk stille. Den kvenske vinden feier over resten av landet, men fortoner seg i Alta som en flau bris.

Slik bør det ikke være. Alta er for viktig i det samlede kvenske landskapet, og Ruijan Kaiku innrømmer at også vi har sovet i timen. Vi burde for lengst spurt ledelsen hvorfor aktiviteten i lokalforeningen synes så lav.

Men, har vi tenkt, de er sikkert opptatt med å gjøre drøm til virkelighet; få i gang Alta kvenske språksenter. Ildsjelene har trolig hendene fulle med den saken, har vi tenkt. Klart det koster å opprette språksenter, men i kjent kvensk ånd har vi tenkt at prisen mer handlet om tid og dugnad og mindre om penger.

Så feil kan man ta. Og så naiv kan man være. Språksenteret ble ikke opprettet av ulønnete ildsjeler som av glødende hjerte strevde for å få til noe kvensk noe. Det ble opprettet av et konsulentbyrå som samtidig satt – og fortsatt sitter – i så vel språksenterets som lokalforeningens styre. Et bedriftsrådgivningsselskap som skrev – og fortsatt skriver – honorartimer for jobben.

Den utgiften ble til dels oppsiktsvekkende, i alle fall sett med kvenske øyne. Husk vi er et folk som jubler over noen bleke slanter i tilskudd til egne kvenske prosjekter, ildsjel- og dugnadsarbeid som ofte tar vel så lang tid som å opprette et språksenter. Det er tross alt ikke månelandingen vi snakker om, selv om det også er rom for anerkjennelser for at språksenteret nå er på plass.

Så lenge det varer. Daglig leder har knapt penger igjen til daglig drift. Det viktige nå er at konsulenthånden trekkes ut av honningkrukka. Samrøret må opphøre, og senteret må etablere et styre i tråd med egne vedtekter. Et styre som også evner å samarbeide med daglig leder.

Det er en del påstand mot påstand i språksenter-saken, men samarbeidsklimaet er uansett for dårlig. Et status quo, med påfølgende svindyr konsulentoppfølging av ny medarbeider fordi den forrige sluttet, kort sagt en kostbar reprise, er herved dypt uønsket.

Vi kan godt forstå at daglig leder i økende grad opplever konsulentens fotfølging som en faglig fornærmelse. Vi nytter derfor høvet til å minne om at mens det går tretten konsulenter på dusinet, så fins det kun en som den medarbeideren som Alta og kvenfolket nå har. Dette i lys av kvensk språkferdighet og verdifulle kontaktnett i meänkieli-land.

Vi har en uggen følelse av at siste ord ikke er sagt i saken, firkløveret språksenter, kvenforening, konsulentfirma og kommune. Vi håper i mellomtiden at det snarest ryddes opp, slik at pengene heretter går til det de skal.

I så fall, og kun da, har Kulturdirektoratet også Ruijan Kaikus anbefaling om å tildele videre støtte til drift av Alta kvenske språksenter.

 

Sen häyttyy heti korjata

Se oon pitkä aika ette olema kuulheet jotaki Alattion kvääniseurasta. Ko tiettää kunka paljoila paikan asukkhaista oon luja kväänitavusta – se häyttyy sannoot ette siitä kuuluu mystilisen vähä. Kväänituuli puhalttaa lujasti muun maan yli, mutta Alattiossa tunttuu tyhä heiko väry.

Siihen laihiin se ei piđä olla. Alattio oon tärkkee osa yhtheistä kväänimaisemaa, ja Ruijan Kaiku tunnustaa ette metki olema joukon aikkaa nukkunheet. Met olisimma jo aikkaa pitänheet kyssyyt johđolta ette miksi paikan seurassa tapattuu niin vähä.

Mutta, met olema ajatelheet, niilä oon sikkaristi niin paljo hommaa ko freistaava tehđä totta omasta unistelusta: saađa toimheen Alattion kväänin kielikeskuksen. Valkkeesieluila oon sikkaristi käđet täynä sen homman kansa, met olema ajatelheet. Se oon selvä ette kielikeskuksen laittaminen maksaa, mutta ko tunnema kväänit, se met olema ajatelheet ette siinä oon enämenki kysymys aijasta ja talkohommasta ko rahasta.

Kunka väärässä saattaaki olla. Ja kunka naiivi saattaaki olla. Kielikeskusta ei ole laittanheet palkattomat valkkeesielut jokka pallaavin syđämin raađethiin ette saatais laitetuksi jotaki kväänimeininkkii. Sen laittoi ylös konsulenttibyroo joka samhaan aikhaan istui – ja vieläki istuu – sekä kielikeskuksen ette paikan kvääniseuran styyrissä. Firmaneuvomaselskaappi joka kirjoitti – ja aina kirjoittaa – työn eđestä honoraaritiimoi.

Se kostanus oon kuitenki osaksi hämmästyttävänki iso, kuitenki kväänisilmhiin. Muistakkaa ette met olema väkkee joka hurraa jos omat kvääniprosektit saađhaan muutaman lantin apurahhaa, semmoiset valkkeesielu- ja talkoprosektit mikkä ushein ottaava sama paljo aikkaa ko kielikeskuksen laittaminen. Eihän tässä nyt kuitenkhaan ole puhet misthään kuuhunlaskemisesta, vaikka tietenki häyttyy kansa praamata sitä ette kielikeskus nyt sitte lopulta oon toimessa.

Niin kauvoin ko sitä nyt kestää. Päiväliselä johtaajalla ei melkhein ole rahhaa jäljelä päivälisheen toimheen. Nyt se oon tärkkee ette konsulenttikäđen saađhaan kiskotuksi ylös hunajakruukusta. Sen yhtheyđen pittää nyt katkaista, ja keskukselle pittää saađa oman styyrin sen omila säänöilä. Styyrin mikä kansa pystyy työtelemhään yhđessä päivälisen johtaajan kansa.

Se löyttyy tästä makasiinista joukko väittheitä ja vastaväittheitä, mutta niin eli nuoin, yhtheistyö ei näytä menneevän hyvin. Status quota, mikä tarkoittaa ette nyt entisen lopetettuu sama sikatyyris uuđen työntekkiijän konsulenttiseuranta jatkuu, lyhykäisesti sannoin kallis toisto, sitä nyt ei tosin toivota.

Se oon helppo ymmärttäät ette päivälinen johtaaja enämen ette enämen kokkee ette se loukkaa ko jouttuu olemhaan konsulentin alituisen tarkkailemisen alla. Sillä halluuma nyt tässä muistuttaat ette siinä ko se mennee kolmetoista konsulenttii tusinhaan, se Alattiolla ja kvääniväjelä ei ole olemassa ko yksi semmoinen työntekkiijä mitä meilä nyt oon. Siis ko ajattelema sen kväänin kielen taittoo ja arvokkhaita kontaktii meänkielimaahan.

Meilä oon pahanlainen tunnet ette vielä ei tässä assiissa ole sanottu viimistä sannaa, nimittäin neliapilasta kielikeskus, kvääniseura, konsulenttifirma ja kommuuni. Met kuitenki toivoma ette tämän tilan heti korjathaan niin ette rahat tästä etheenkäsin menhään sinne mihin pitäiski.

Jos niin tapattuu, ja tyhä siinä taphauksessa, kansa Ruijan Kaiku saattaa aina tukkeet sitä ette Kulttuuridirektoraatti vielä anttaa apurahhaa Alattion kväänin kielikeskuksen toimhiin.

 

Illustrasjon: Wilfred Hildonen