Pato er eksempel på typisk kvensk laksefiskekultur. (Arkiivikuva: Arne Hauge)
En høring om samisk laksefiskekultur har utløst krav om bredere perspektiv gjennom at også kvenene inkluderes.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
En sak om bevaring av samisk laksefiskekultur er for tiden ute på høring hos Sametinget. Høringen omhandler selvberging, tekniske ferdigheter, tradisjoner og kulturarv.
Per nå har 20 aktører levert innspill, om lag halvparten av dem privatpersoner, resten kommuner, foreninger og organisasjoner med interesse for laksefiske.
Nevner ikke kvener
To av høringssvarene løfter også fram kvenske laksefisketradisjoner, til tross for at kvenene ikke var nevnt da Sametinget og Klima- og miljødepartementet i august 2025 inviterte til høring.
Utlysningen var rettet mot det samiske samfunnet, med mål om å utarbeide en felles plan for bevaring og videreføring av samisk laksefiskekultur.
På fjorårets siste dag kom det inn et høringssvar fra Frank Rune Haldorsen i Porsanger, som peker på kvenenes historiske rolle i laksefiskekulturen i Børselv og på østsiden av Porsanger.
– I generasjoner har de drevet med både jordbruk og fisking i elver og i fjorden. Det var en kombinert drift for å skaffe nok mat til husholdningen.
Frank Hugo Haldorsen påpeker i sitt høringsinnspill at den kvenske tilstedeværelsen innen laksefisking ikke skal overses. (Kuva: privat)
Han framhever også kvenske tradisjoner innen båtbygging og produksjon av laksenøter, og mener det er viktig at kvenenes grunnlag for matauk og selvberging blir anerkjent i arbeidet.
Selv holder Haldorsen på tradisjonen med å varmrøyke laks, et eksempel på den kvenske laksefisketradisjonen, og mener at det helhetlige bildet av historie og tradisjon ikke må overses. Kvener og samer har heller ikke levd isolert fra hverandre, og det bør gjenspeiles i framtidige planer for å bevare kunnskap og tradisjoner.
Bakgrunnen for saken er den kraftige reduksjonen i laksefisket de siste årene, både i elv og sjø. Nedgangen har fått konsekvenser for kulturutøvelse, språkoverføring og videreføring av tradisjonell kunnskap.
I høringen bes det blant annet om innspill til tradisjonell kunnskap om laksens leveområder, mattradisjoner, tilknyttede næringer og forslag til tiltak for å motvirke negative konsekvenser for økonomi og bosetting i områder der laksefisket har vært grunnlag for livsopphold.
– Vi er jo en kvensk kommune
På nyåret leverte Raisin komuuni/Nordreisa kommune sitt høringssvar. Innspillet ble behandlet i kommunestyret 18. desember, der Jan Harald Tørfoss (Senterpartiet) fremmet et tilleggsforslag om å tydelig inkludere kvenene i innspillet og den videre planen. Forslaget ble enstemmig vedtatt.
– Det handler om Nordreisa kommunes tilhørighet. Vi er jo en kvensk kommune, og når vi skulle skrive et høringsinnspill til denne saken var det viktig å få med det kvenske, sier Tørfoss.
Fra et elvebåttreff i 2023. (Arkiivikuva: Arne Hauge)
Han viser blant annet til at laksefisket i Reisadalen historisk har vært knyttet til gårdsbruk med kvensk bakgrunn.
– I Nordreisa har vi ikke samisk laksefiskekultur. Selvfølgelig har mange av oss samiske aner i tillegg, men det passer ikke med et ensidig samisk fokus her i Nordreisa.
Beredskap
I kommunens innspill vises det til de økonomiske, kulturelle og identitetsmessige tapene som har fulgt av stengingen av Reisavassdraget siden 2022.
Videre løftes Reisa villakssenter fram som en viktig arena for formidling av både kvensk og samisk laksefiskekultur.
Kommunen understreker at livskraftige laksebestander er en forutsetning for videreføring av tradisjonene, og peker på beredskap som en sentral begrunnelse for å bevare og tilpasse tradisjonelle fisketeknikker til dagens forvaltningsbehov. Kommunens innspill avsluttes slik:
«I Nordreisa møtes tre stammer. Befolkningen har en samisk, kvensk og norsk identitet som fortsatt lever i språk, kultur og laksefiske. Laksefisketradisjonene er viktig å videreformidle, og kan bli viktig i forbindelse med fremtidig beredskap. Nordreisa kommune håper at man i fremtiden kan tilpasse tradisjonelle fisketeknikker til dagens forvaltningsbehov, slik at man kan drive matauk på for eksempel pukkellaksen i sjøen, når kvaliteten er best.»
Høringsfristen er 31. januar. Alle som ønsker kan uttale seg, anonymt eller med navn, via Sametingets nettsider.
Fra arkivet:
