Også de kvenske miljøene og det gode kvenske samholdet ved Altafjorden står beskrevet i Odd Lyng. Oversetter Anna-Kaisa Räisänen beskriver romanen som både lærerik og spennende. (Arkivfoto: Arne Hauge)

 

Oversetteren anser «Odd Lyng» som den første romanen som en kven har skrevet om sitt eget folk.

 

Frank Halvorsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Ei fantastisk bok som også forteller om hvordan kvener ble sett, i sin samtid i det norske samfunnet.

Det sier Anna-Kaisa Räisänen, kvinnen som har oversatt boka til kvensk. Og som i kveld er å treffe på relanseringen på Alta bibliotek.

Odd Lyng omtales ofte som den første skeive romanen. Men samtidig og mellom linjene – sier Räisänen – forteller den historien om en ung mann fra Nord-Norge som flytter til mer industrialiserte strøk sørpå. Der blir han kompis med andre nordfra, det fortelles at noen var kvener, noen var finskættede og noen var mest sannsynlig samer.

En modig mann

– Da han senere kom tilbake til hjembygda nordpå, beskriver boka også hvordan kvener og samer bodde sammen i dette området. Så boka er den første som en kven har skrevet om sitt eget folk, sier Räisänen.

– Hvordan var det å oversette en slik pionérroman?

– Jeg tenkte hele veien at det var utrolig modig gjort. I en tid da det var kriminelt å være homofil og noe man måtte skjule på alle mulige måter. Utrolig fascinerende at han turte å gjøre det.

Fordi forfatter Alf Martin Jæger var fra Alta, var det logisk for Räisänen å oversette til nettopp Alta-varianten av kvensk.

Høre stemmene

– Den er litt ulik fra Porsanger-varianten, man ser det i noen grammatikalske former. Det var ikke et problem, men jeg måtte likevel bli kjent med Alta-varianten. Jeg hørte på 20 timer lydopptak i fjor sommer. Det var en lang prosess, og det var interessant å bli kjent med den kvenske historien i Alta, sier oversetteren. Som gir et sterkt eksempel på noe av det hun ikke var klar over:

– Jeg visste ikke at kvensk språk fortsatt var så sterkt i Alta før andre verdenskrig. Spesielt i områder som Elvebakken og Rafsbotn. Det var interessant å høre stemmene til altakvener som var født på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, hvordan de har opplevd å være kvener eller finskættede i de områdene, sier hun.

Räisänen og de andre som står bak boka skal ut å reise. Først for altaværingene nå i kveld, neste anledning er kvenfestivalen i Vadsø i juni.