«Kvenminister» Bjørnar Skjæran på Tromsø bibliotek og byarkiv i dag. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Styrking av arenaer og etablering av nye, mentorordning, språkteknologi og forskning er noe av det kommunalministeren trekker fram.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Det er mange aktører som arbeider med å etablere og drifte arenaer der kvenske språkbrukere kan bruke språket.

Det sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) under regjeringens presentasjon av sin nye handlingsplan for kvensk språk i Tromsø. Planen skal gjelde fra 2026 til 2031 og inneholder 21 tiltak.

– Det er behov for styrking av eksisterende arenaer og for å etablere nye, fastslår ministeren, med om lag 40 tilhørere til stede på Tromsø bibliotek og byarkiv.

Mer kvensk

Skjæran sier at regjeringa blant annet vil sette i gang en mentorordning for de som lærer kvensk.

– Det kan bidra til at eldre og yngre språkbrukere møtes, slik at de som lærer språket får trening i å snakke kvensk.

Kvenske medier har, ifølge ham, en sentral rolle i å gjøre kvensk språk tilgjengelig i dagliglivet til brukerne.

– Gjennom handlingsplanen styrker vi avisa Ruijan Kaiku, slik at de kan produsere mer tekst på kvensk.

Videre vil regjeringa styrke kompetansemiljøene. Her nevnes Kvensk institutt, Kvääniteatteri og kvenske språk- og kultursentra eksplisitt.

– Det kan bidra til flere oversettelser til kvensk, flere teaterforestillinger på kvensk, og til økt aktivitet i språk- og kultursentrene, fastslår kvenministeren.

Språkteknologi

Som tidligere omtalt vil regjeringa også satse på språkteknologi.

Les også: Slik vil regjeringa bruke handlingsplan-midlene

– Siden kvensk fikk status som nasjonalt minoritetsspråk i 2005 har det pågått et arbeid med å utvikle kvensk skriftspråk. Det er viktig at de har gode språkteknologiske verktøy. Ett viktig verktøy er digitale ordbøker og i 2025 hadde ordbøkene over 600 000 oppslag, sier Skjæran.

Ifølge ham samarbeider Kvensk institutt med teknologimiljøene ved UiT Norges arktiske universitet om utvikling av stavekontroll, korpus og taleteknologiske verktøy.

– Med denne handlingsplanen styrker regjeringa arbeidet med å utvikle denne språkteknologien.

Videre politikk

Kommunalministeren sier videre at Norges forskningsråd i 2025 og 2026 har lyst ut to prosjekter som følger opp Sannhets- og forsoningskommisjones rapport.

– Resultatet av disse lange prosjektene vil ha betydning for hvordan vi utvikler politikken videre.

Han forteller videre at regjeringen er klar over at det er det er få personer som jobber med kvensk språk.

– Det er mangel på lærere og språk- og kulturarbeidere med kvensk kompetanse, og det er behov for å koordinere disse ressursene best mulig, sier han, og videre:

– Gjennom handlingsplanen får KS, kommunesektorens organisasjon, i oppdrag å gjennomføre en samling for kommuner med kvenske og norskfinske innbyggere. Målet er å legge til rette for kontakt mellom kommuner om felles utfordringer i arbeidet med kvensk språk.

Skal måle effektene

Når handlingsplanen nå iverksettes har vi flere tiltak for å sørge for god oppfølging, fastslår Skjæran, og sier at det ikke finnes noen enkle løsninger for å styrke kvensk språk.

– Mange av tiltakene vil vi nok først se resultatene av på litt lengre sikt.

Han opplyser også om at Språkrådet får i oppdrag å lage indikatorer for å måle effektene av tiltakene i handlingsplanen, og sier at regjeringen skal legge til rette for strukturert kontakt med kvenske og norskfinske organisasjoner og familjø i gjennomføringen av planen.

– Den skal være dynamisk, slik at tiltak kan justeres, og nye komme til etter hvert som vi ser behov for det. For meg har det imidlertid vært viktig at vi kommer i gang nå.

Det viktigste

Skjæran sier at tiltakene i handlingsplanen har vært utviklet i tett samarbeid med en referansegruppe. Etter det Ruijan Kaiku kjenner til har denne blant annet bestått av blant andre de kvenske språk- og kultursentrene, Kvensk institutt, Kvensk språkting og Norske kveners forbund.

– Jeg vil takke dem for innsatsen og for at de har delt kunnskap og erfaringer underveis i prosessen.

Avslutningsvis sier ministeren at det viktigste arbeidet for å styrke kvensk språk ikke er at handlingsplanen legges fram i dag.

– Det viktigste som gjøres er at språket brukes. Så til alle som bruker av sin tid på språket, deriblant elever, studenter, fagpersoner, politikere, frivillige eller kunstnere:  Takk for innsatsen. Dere er bærebjelken i arbeidet med å styrke kvensk språk.