I dag legger kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran fram regjeringas handlingsplan for kvensk språk i Tromssa/Tromsø. (Foto: Stortinget/Pål Vegard Eriksen)
Regjeringa foreslår å tildele tilskudd på til sammen 1,8 millioner til to navngitte mottakere. Her kan du få vite hvem.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Revidert nasjonalbudsjett er ikke et nytt budsjett. Det er en anledning for å gjøre nødvendige justeringer midtveis i året.
Det sier statssekretær Sigrid Ina Simonsen (Ap) når Ruijan Kaiku tar kontakt i forbindelse med at forslag til revidert statsbudsjett som ble lagt fram tidligere denne måneden.
Spørsmålet var kort og godt om det er noen større endringer i budsjettforslaget knyttet til kvenske formål, også med tanke på de vedtatte tiltakene etter Sannhets- og forsoningskommisjonen og at regjeringen lanserer en ny handlingsplan for kvensk språk, og om Simonsen eventuelt kunne trekke fram et par konkrete tiltak.
To mottakere
– I statsbudsjettet 2026 vedtok Stortinget i desember 2025 å øke tilskuddsposten Kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur med 3 millioner kroner. Midlene ble satt av til tiltak i handlingsplanen for kvensk språk, sier statssekretæren.
Les også: Nå er planen klar
Hun forteller at regjeringen foreslår å tildele tilskudd til to navngitte mottakere innenfor midlene til handlingsplanen, som samlet foreslås å motta 1 825 000 kroner.
Sigrid Ina Simonsen. (Kuva: KDD/Magnus Skaara Drabløs)
– Det er Kväänin institutti – Kvensk institutt med 1 375 000 kroner og KS med 450 000 kroner, sier Simonsen, og føyer til at konkrete tiltak blir lagt fram i forbindelse med presentasjonen av planen.
Den presenteres for øvrig i Tromssa/Tromsø i dag, 26. mai, ved kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran. Planen vil, så langt Ruijan Kaiku forstår, gjelde fra 2026 til 2031.
Bakgrunnen for at nettopp disse to foreslås som mottakere er, ifølge Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), at instituttet er et nasjonalt kompetansemiljø for kvensk språk i Norge, som innehar en stor del av den kvenske fagkompetansen og legger grunnlaget og utviklingen for det kvenske språkarbeidet.
KS på sin side, opplyses det, har særegen erfaring som utviklingspartner for kommuner og fylkeskommuner, med lang erfaring med å drifte samisk utviklingsnettverk. Denne erfaringen, mener KDD, har stor verdi i arbeidet med oppfølgingen av kvenske språksaker i kommuner og fylkeskommuner.
Språktekonlogi
Ruijan Kaiku har, i forkant av presentasjonen av handlingsplanen, forelagt tallene for daglig leder Hilde Skanke ved Kvensk institutt.
Hun sier at hun tror, før hun vet hva handlingsplanen sier og hva de konkrete tiltakene er, at det kan handle om midler til kvensk språkteknologi.
– Det er også noe jeg håper på. Det er noe vi har ytret ønske om, og noe vi har snakket om de to siste årene til alle som ville høre. Og det haster med språkteknologiske verktøy, fastslår hun.
Hilde Skanke. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
På spørsmål om hva hun legger i dette behovet, svarer hun slik:
– Når det gjelder kunstig intelligens er vi avhengig av mer dokumentasjon. Videre trenger vi å transkribere gamle kvenske lydfiler, og vi ønsker å utvikle talesyntese i ordboka.
Skanke sier at hun uansett er glad for at regjeringen foreslår språkmidler til instituttet.
– Og hvis det handler om språkteknologi, så blir jeg enda gladere.
Arkiivista/Fra arkiv:
Statsbudsjettet 2026: Tre millioner til tiltak i ny handlingsplan
