Som landets eneste kvenske skole vil de negative ringvirkningene ved nedleggelse bli svært store, mener lokalpolitiker Egil Borch. (Foto. Arne Hauge)

 

– Politikernes stadige snakk om nedleggelser skaper så mye utrygghet at barnefamilier kvier seg for å flytte hit, sier Egil Borch fra Porsanger Tverrpolitiske liste.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Skolestarten er snart bare tre uker unna, og for noen skoler er situasjonen dyster på eksistensielt nivå. Børselv skole har i årevis vært nedleggingstruet, og en slik nedleggelse vil merkes langt utenfor kommunens grenser, mener lokalpolitiker og kvenleder Egil Borch.

– Skolen betyr alt for bygda, og for framtiden til det kvenske. Uten skolen vil kvenbygda dø ut, sier Borch, som minner om at Børselv skole som landets eneste kvenske skole har nasjonal kvensk signaleffekt. At det var Børselv og ikke Lakselv som i sin tid fikk Kvensk institutt, skyldtes nettopp det faktum at Børselv kunne dokumentere ei levende kvensk bygd, minner han om.

– Det at Børselv var ei levende kvensk bygd var hovedgrunnen da saken om Kvensk institutt i sin tid var oppe i Stortinget, sier han.

Da «alle» dro

Borch opplyser at Tverrpolitisk liste la fram et alternativt budsjettforslag ved forrige korsvei. De la det fram overfor formannskapet i Porsanger, og i dette forslaget var Børselv skole inne med videre drift. I rådmannens forslag var skolen ute. Og flere forslag fantes ikke, sier lokalpolitikeren.

– I mangel av eget budsjettforslag stemmer posisjonen, med Ap og Høyre i spissen, mer eller mindre slavisk for administrasjonens forslag, sier Borch, som sier han godt minnes da Russenes skole i Olderfjord i sin tid ble lagt ned. Det førte til at utrolige 106 personer forlot Porsanger kommune, med negativ effekt for næringslivet samt for kommunen i form av lavere skatteinntekt og reduserte statlige overføringer.

Porsangers gode grep

Skal vi tro Borch er nedleggelsen lite berettiget, han viser blant annet til oppsving i antall barn i skolepliktig alder i Børselv. Historisk sett, sier han, har da også Porsanger kommune gjort mange gode grep for Børselv. Blant annet i juni 1995, med formelt vedtak om at bygda er ei kvensk bygd, med rett til «positiv diskriminering når det gjelder kvensk språk og kulturtiltak.» Videre skrev man i det 25 år gamle vedtaket at «kvenene ikke kan betegnes som innvandrere.»

Men som sagt, bygda er under press, og Borch sier han misliker den politiske holdningsendringen han mener å se.

Blir utrygge

– Det er høyrekreftene i Porsanger, de har holdt på siden nittitallet med å få lagt ned skolen og barnehagen. Foreldre som ser at dette skjer år etter år, blir utrygge, sier han, og viser til barnefamilier som har flyttet, og familier som ikke tør bosette seg der på grunn av alt nedleggingssnakket.

Vi tar med at Børselv fra gammelt av må sies å være kvenbygda over alle kvenbygder; Borch viser her til funn gjort av Geir Høkedal, som i sin hovedfagsoppgave i historie dokumenterte at av befolkningen i Pyssyjoki i år 1769, var 100 prosent kvener. I år 1865 var tallet 92 prosent, og tallet er høyt den dag i dag.