Bra oppmøte og hyggelig stemning på det første åpne møtet i regi av Norske Kvener Ytre Oslofjord – Ruijan Kväänit Ulko Oslovuonon. (Foto: Unni Elisabeth Eriksen)
– Vi er kjempefornøyd med Norske Kvener Ytre Oslofjords første åpne møte.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Det sier Unni Elisabeth Eriksen, leder for Norske Kvener Ytre Oslofjord – Ruijan Kväänit Ulko Oslovuonon.
Møtet fant sted i Horten, i strålende oktobervær. Fra foreningens store nedslagsfelt kom det 33 deltakere, blant dem en solid delegasjon fra naboforeningen Kven Østlandet. Veldig inspirerende, sier lederen, at det også var unge voksne og barn til stede. Rosinen i pølsa var en særdeles kunnskapsrik professor, og Unni Elisabeth bekrefter at det var en som vanlig meget opplagt Einar Niemi som trollbandt publikum. Og som etter sigende inspirerte også den andre veien.
– Vi var et fantastisk publikum, sa Einar til meg i pausen, sier lederen.
Unni Elisabeth lar oss vite at Niemi innledningsvis i sitt foredrag påspanderte folket en kommentar av det humoristiske slaget:
«Dere skal vite at myndighetene har vært mer opptatt av kvenene enn kvenene har vært opptatt av myndighetene. Så mye at det er vanskelig å forstå», sa professoren, før han i kjappe vendinger presenterte punkter fra kvenenes forhistorie. Her er blant det Unni Elisabeth og de andre fikk høre:
Professor emeritus Einar Niemi engasjerte som alltid. (Foto: Reidar Harju)
Hovedvekten av foredraget lå på tiden fra 1800-tallet fram til i dag. Blant de tingene historikeren trakk fram var myndighetenes kategorisering av kvenene som «innvandrere.» Dette, klargjorde han, var for å legitimere den særskilt strenge fornorskingspolitikken kvenene ble utsatt for. Ifølge Niemi ble de i praksis betraktet som «evige innvandrere» helt fram til 1994, bare ett år før Europarådets medlemsland vedtok en rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Denne ble ratifisert i 1998, og kvenene ble anerkjent som en av fem nasjonale minoriteter i Norge.
Det er mer å lære, for til slutt gikk Niemi inn på kvenenes lange vei mot anerkjennelse, der han blant annet så på de valg folk med finskspråklig bakgrunn i Nord Norge har tatt – for å få anerkjennelse og rettferdighet. Det startet med en finsk-norsk venneforening. Så framhevet Niemi pioneren Terje Aronsen fra Børselv, som med inspirasjon fra samepolitikk og Tornedalen tok tak i foreningsarbeidet. Det var i 1984 at Terje hev seg rundt, hvorpå Norske kveners forbund ble etablert i 1987. I dag finnes det som kjent flere organisasjoner som jobber med ulike perspektiv og for ulike grupperinger innen samme befolkningsgruppe, klargjorde Niemi.
– En annen ting Niemi snakket om med varme i stemmen når det gjelder å få fram det kvenske, var Alf Nilsen-Børsskog. Nilsen-Børsskog skaper det kvenske skriftspråket, sa Niemi under foredraget, lar lederen for Norske Kvener Ytre Oslofjord oss vite.
