En helt unødig og sterkt beklagelig navnestrid

Sametinget så ikke for seg noe «tre-stammers-møte-skilt» i nærheten av verken Kautokeino eller Karasjok. Stilt overfor slik motstand måtte Språkrådet gi seg, dermed blir det ingen offisielle kvenske navn for de to stedene. Her et bilde fra førstnevnte bygd. (Foto: Pål Vegard Eriksen)

 

Kvenene kan være stolte over det faktum at navnet Kautokeino allerede er kvensk, sier Mikko K. Heikkilä. Men det, tilføyer språkforskeren, er en mager trøst.

 

Arne Hauge

 

Heikkilä jobber som førstelektor i kvensk og finsk språkvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, og er temmelig klar i sin tale når vi drister oss til å spørre om han kan kommentere navnestriden, både som fagperson og hva han syns om saken som privatperson.

– Navnet Kautokeino, med sin lange skriftlige dokumentasjon, er eldre i østersjøfinsk enn norsk. Navneformen nedstammer fra birkarlene, pirkkalaiset, sin tid, opplyser Heikkilä, som har skrevet sin doktorgradsavhandling om temaer som sterkt berører også opprinnelsen til navnene i stridens kjerne.

Her ei lenke til Heikkiläs doktorgradsavhandling: Bidrag till Fennoskandiens språkliga förhistoria i tid och rum

Trakk eget forslag

Da sikter vi til uenigheten mellom Språkrådet og Sametinget, hvor det etter mye om og men endte med at sistnevnte fikk lagt ned det som framstår som veto mot alle gode kvenske intensjoner om å få offisielt på plass navnene Koutokeino og Kaarasjoki for de to stedene på indre strøk av Finnmark. Inkludert på godt synlige steder som skilt langs veien.

Vi tar med at Ruijan Kaiku har skrevet side opp og side ned om språkstriden, inkludert prøvd å kaste lys på all tiden som har slept seg av sted, før partene Språkrådet og Sametinget nå altså «ble enige.» Mer folkelig sagt, førstnevnte ga seg mot Sametingets press, og trakk sine navneforslag. Vi minner om at det var Språkrådet selv som spilte inn forslag om offisielle kvenske navn for Kautokeino og Karasjok. Her er foreløpig siste kapittel i saken:

Navnestriden avgjort: Sametinget vant fram

Les også denne kommentaren fra lederen av Norske kveners forbund: Når makta rår: Navnestriden i Karasjok og Kautokeino

Og svaret fra Sametinget i denne saken: Svarer Mellem: – Stedsnavn skal avgjøres etter loven

Sterkt beklagelig

Tilbake til Mikko. I en sidebetraktning gjort som privatperson anser han på linje med Mellem at Sametinget ikke burde ha makt over andre språk enn samiske språk:

– Jeg anser denne språkstriden, og utgangen den fikk, som sterkt beklagelig. Sametinget gjør viktig arbeid for de samiske språkene, men det burde ikke ha de facto vetorett til andre språk, sier Heikkilä.

– Og spesielt ikke i tilfeller som Kautokeino/Koutokeino, som beviselig er et gammelt stedsnavn med dokumentasjon helt tilbake fra 1500-tallet, sier han, og spør seg om Sametinget opplever det kvenske navnet som en trussel.

Så noen tanker fra Mikko som språkforsker. Svært erfaren sådan, må det tilskyndes, særlig når det tross alt tales om Nordens språkhistorie. Han løfter fram denne betraktningen:

Cwense, Kvensjø

– Det norske navnet Kautokeino er språklig sett ikke fra norsk språk i det hele tatt, det er nemlig fra gammelt finsk, hvorfra kvensk har utviklet seg.

– Den finsk-norske navneformen Kautokeino betyr «Gjennomvei.» Den kvenske navneformen Koutokeino – som er lånt direkte fra nordsamiskens Guovdageaidnu – betyr «Halvveis.» Kautokeino ligger ved en eldgammel vannrute fra Kainuunmeri, Bottenviken, til Ishavet i Alattio, Alta. Nevnes kan det også at havområdet nord for Ruija tidligere het Cwense, Kvensjø.

Les også denne saken fra Mikko: Alattion alkuperä – opprinnelsen til navnet Alta

– Kvenene kan altså trøste seg med, og eventuelt også være stolte over, det faktum at navnet Kautokeino allerede er kvensk, oppsummerer Heikkilä.

Her ei lenke hvis du vil lese mer om opprinnelsen bak Guovdageaidnu/Kautokeino, ett av de to navnene som har stått i striden: Norskstadnamnleksikon.no