Torbjørn Urfjell avviser påstander om manglende kunnskap og mener det er en stor andel kvener som mottar tilskudd. (Foto: Trym Schade Warloe/Kulturdirektoratet)

 

Kun 3 av 44 fikk innvilget eksakt den summen de søkte om. Torbjørn Urfjell fra Kulturdirektoratet mener likevel at en stor andel kvener mottok prosjektstøtte.

 

Tale Igeland Eilertsen
tale@ruijan-kaiku.no

 

Som skrevet om tidligere, og diskutert av mange, så var det svært få som fikk innvilget den støtten de søkte om fra Kulturdirektoratet. Nærmere bestemt var det kun 3 av 44 som fikk det de søkte om, og mens flertallet ikke fikk noe, fikk resterende et kraftig redusert beløp. Vi har snakket med Torbjørn Urfjell, avdelingsleder for samfunn og arena i Kulturdirektoratet:

– Det virker som om dere ikke fester lit til de kvenske prosjektene?

– Kulturdirektoratet fikk inn mange gode søknader om kvenske prosjekter som vi har tatt stilling til. Vi har tillit til, og tro på at flere enn de vi kunne gi støtte til er gode prosjekter. Andelen som får tilskudd til kvenske prosjekter er stor sammenliknet med mange andre offentlige tilskuddsordninger, sier Urfjell.

Les mer om hvem som fikk støtte her: Av 44 kvenske prosjekter fikk kun 3 det de søkte om

Til påstanden om at justerte summer framstår som et markeringsbehov fra direktoratets side, velger Urfjell å ikke kommentere. Han sier heller at det er ulike årsaker til at nærmest alle fikk reduser støtten de søkte om. I noen tilfeller har det ikke kommet klart nok fram hvordan alle delene av et prosjekt skal kunne gjennomføres samtidig, og da er det gitt tilskudd til enkelte deler, sier Urfjell.

– Vi har heller ikke gitt tilskudd til dem som allerede mottar driftsstøtte for de samme aktivitetene som de søkte om prosjektmidler til. Så har vi også gjort noen generelle avkortninger slik at flere prosjekter kunne få tilskudd innenfor den rammen vi hadde til rådighet, sier han.

Urfjell legger til at direktoratet har oppfordret søkere som fikk redusert summen til å søke tilskudd til resten av prosjektet ved en senere anledning. Til spørsmål om hvorfor ingen fikk justert summen opp, bar ned, sier Urfjell at de ikke har mulighet til å gi mer tilskudd enn hva det søkes om.

Mener kompetansen er bedret

Da kvenske bevilgninger ble fjernet fra Troms og Finnmark fylkeskommune var det flere som var urolig for lavere kvensk-kompetanse i direktoratet. Dette er noe Urfjell ikke erkjenner, og sier at kompetansen rundt forvaltning av midler til kvenske søkere og prosjekter er bedret.

– Etter at Kommunal- og distriktsdepartementet vedtok å samordne alle tilskuddsordningene for nasjonale minoriteter hos oss, har vi hatt gode møter med Troms og Finnmark fylkeskommune. For å lære av deres erfaringer og sikre en god overgang for søkerne, sier Urfjell, og tilføyer at kompetansen innenfor feltet er i stadig utvikling.

Han avviser også påstanden om at direktoratet i mangel på kvensk-kompetanse vektlegger form over innhold i søknadene, men sier at de er pålagt å sikre forsvarlig forvaltning av fellesskapets midler.

– Det forplikter oss til å kontrollere opplysninger og sørge for at søknader, budsjetter og fremdriftsplaner er realistiske, sier han.

Hører til forvaltningsansvaret 

– Den linjen direktoratet virker å ha lagt seg på, med å hel-innvilge ytterst få og kutte til dels brutalt i resten, kan oppfordre til søknadsuredelighet idet man lærer at man må søke det dobbelte for å få det man reelt trenger. Kommentar til det?

– Vi vurderer alle søknader individuelt og i tråd med retningslinjene. Alle søkere må levere et detaljert budsjett som viser hva tilskuddet skal gå til, og etterpå rapportere at tilskuddet er brukt i tråd med budsjettet. Alle eventuelle endringer og omdisponeringer av tilskudd må godkjennes før de kan gjøres. Dette hører også til vårt forvaltningsansvar.

Til det forhold at direktoratets søknadssystem krever en kompetanse mange kvener ikke har, sier Urfjell at de jobber med å utvikle et brukervennlig system som skal fungere bedre for alle søkere.

– Men et nytt system ligger fortsatt litt frem i tid, sier han.