Bernt Isaksen har ledet forprosjektet om etablering av kvensk språksenter i Tromsø. Rapporten anbefaler at et framtidig senter lokaliseres i Tromsø sentrum. (Arkiivikuva: Pål Vegard Eriksen)
Forprosjektet om etablering av kvensk språksenter i Tromsø går mot slutten, og rapporten er nå ferdigstilt.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Det har vært både krevende og artig.
Det sier prosjektlederen i forprosjektet om kvensk språksenter i Tromsø, Bernt Isaksen, til Ruijan Kaiku.
Det er nemlig ikke bare i Kåfjord at språksenterprosjektet går sin gang. I Nordens Paris går en tilsvarende prosess, og her er rapporten mer eller mindre ferdigstilt.
– Men den er foreløpig ikke politisk behandlet, påpeker han.
I rapporten, som Ruijan Kaiku har fått innsyn i, er det blant annet etstimert kostnader, anbefalt lokasjon og inngått intensjonsavtaler. Mer om det lengre ned.
Et reelt ønske
Isaksen sier det har vært viktig for ham å få fram i rapporten at man har en lang kvensk historie også i Tromsø.
– Ikke minst å vise til at Tromsø, som Nord-Norges største og viktigste by, har en type forpliktelse på å gå foran i den kvenske revitaliseringsprosessen.
Det som har vært krevende med prosjektet, sier han, er at mye av den kvenske historien har vært borte.
– Jeg har måtte drive en type historieformidling der grunnhistorien ikke har vært kjent. Det blir på mange måter, for noen, en nyforståelse av historien, sier han, og fortsetter:
– Da møter man ofte litt motstand fra folk som har en annen, tillært historieforståelse. I tillegg er det mye følelser knytta til identitet og historie.
På den andre siden sier Isaksen at han har erfart at arbeidet mot et framtidig språk- og kultursenter er viktig for mange.
– Jeg har fått mange telefoner og uttallige folk har tatt kontakt. Det er tydelig at det betyr noe og at det er et reelt ønske om å få et slikt senter på plass.
Han er også klar på at ønsket ikke bare er et språksenter, men et språk- og kultursenter:
– Vi må ha noen kulturelle knagger å henge språkarbeidet på dersom vi skal lykkes i revitaliseringsarbeidet, fastslår Isaksen, som for øvrig også er leder av Tromsø kvenforening.
Foreninga har vokst seg til å bli den største av alle, og nærmer seg stadig 250 medlemmer.
Kommunal enhet
I rapporten anbefales det at et språksenter i Tromsø etableres som en egen enhet i Tromsø kommune, under seksjon for kultur, med en faglig- og en administrativ ledelse, samt med mulig interkommunalt eller statlig støtte.
– Et fagstyre kan for eksempel ha representanter fra blant andre kvenforeninga og instituttet, sier Isaksen.
Samtidig anbefales det at senteret forankres i et samarbeid mellom blant annet Tromsø kommune, Tromsø kvenforening, Kvensk institutt, UiT Norges arktiske universitet, Kulturrådet og relevante direktorater, Troms fylkeskommune, samt barnehager, skoler og frivillige organisasjoner.
I forprosjektet er det utarbeidet intensjonsavtaler om framtidig samarbeid med instituttet, universitetet og universitetsmuseet.
Når det gjelder forannevnte «interkommunal støtte», sier Isaksen at det først og fremst handler om et spleiselag, der fylkeskommunen er med.
I april hadde han et møte med fylkeskommunen for å sjekke hvordan mulighetene for midler var.
– Det var relativt lite, sier han.
4,8 millioner
Det vil nemlig følge noen kostnader ved en eventuell etablering.
For eksempel anbefaler rapporten at et framtidig senter bemannes med en daglig leder og to fagansatte, noe som alene er kostnadsberegnet til 2,7 millioner kroner årlig.
Med øvrige kostnader til blant annet drift, lokaler, aktiviteter, utstyr, materiell og markedsføring, ender det estimerte totalbudsjettet på 4,75 millioner kroner totalt.
Hva finansieringen angår er det ikke konkretisert i rapporten hvordan senteret skal finansieres, utover noen aktuelle mulighetsrom.
Til Ruijan Kaiku sier Isaksen at han ser for seg en tredelt finansieringsordning.
– Jeg tenker at staten bør stå for 2/3 av kostnadene, og at kommunen og fylkeskommunen står for 1/3, sier han.
I dag mottar de fem eksisterende kvenske språksentrene, Halti kvenkultursenter og Ruijan Kaiku årlig driftstilskudd via Kulturdirektoratet.
Les også: Så mye fikk de kvenske institusjonene i år
De eksisterende språksentrene i Troms, det vil si Kvænangen og Storfjord, har i år også mottatt tilskudd til drift fra Troms fylkeskommune. Det skal, så langt Ruijan Kaiku forstår det, dreie seg om cirka 200 000 kroner.
Strategisk plassering
Når det gjelder lokasjon anbefaler rapporten at senteret får sin plass i Tromsø sentrum, både av hensyn til synlighet og tilgjengelighet.
Senteret bør ligge i tilknytning til kulturinstitusjoner, bibliotek eller utdanningsmiljøer for å fremme samspill og bred bruk.
På sikt, heter det, bør den samlokaliseres med Romssa sámi viessu (samisk hus) og Gáisi Giellaguovddaš (samisk språksenter).
På spørsmål om Isaksen tror det er aktuelt for de nevnte partene å huse et kvensk språksenter, svarer han slik:
– Ja, det har jeg fått signaler om. Gáisi er positive til både samarbeid og samlokalisering.
Forventet effekt
Et kvensk språk- og kultursenteret vil, ifølge rapporten, styrke det kulturelle mangfoldet i byen og vil synliggjøre den kvenske kulturen.
Et slikt senter vil også styrke oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens anbefalinger og vil fungere som brobygger mellom samisk, norsk og kvensk kultur, står det i rapporten.
Av andre naturlige effekter nevnes blant annet økt bruk og synlighet av kvensk språk og kultur i Tromsø, bidrag til revitalisering av et truet minoritetsspråk, samt oppfølging av nasjonale forpliktelser knyttet til dette.
Videre mener rapporten at et senter både kan styrke kvensk identitet og stolthet, bidra til å øke bevissthet og kunnskap om kvener i storsamfunnet, og bidra til bedre psykisk og fysisk helse.
Vurderingen videre er at et senter i Tromsø vil ha betydelig verdi både nasjonalt og for regionen, både symbolsk og praktisk opp mot revitaliseringsarbeidet som er politisk vedtatt.
Les også:
