Et stort kulturelt tap

Hietaniemi kirke med detalj fra inngangsparti. (Foto: Alf E. Hansen)

 

Den 26. september i år brant den praktfulle kirken i Hietaniemi ned til grunnen, og vi mistet alle et uvurderlig kulturminne som hadde en mangesidig betydning for så mange. Også i vår nordlige landsdel. Brannen startet i klokketårnet som selvantenning, ser det ut for, og spredte seg til selve kirken uten at noen greide å forhindre katastrofen. 

 

Tekst og foto: Alf E. Hansen

 

I juni 2010, på Svanstein i forbindelse med et stort finsk, svensk, norsk slektsstevne for Bucht-slekten som er min kones slekt, tok vi nok en gang en tur innom Hietaniemi og kirkegården. Vi har det for vane, av flere grunner.

Her finner man blant annet et stort spekter av slektsnavn som går igjen langt nord i Norge. En av de virkelig gamle, store markedsplassene i Tornedalen ligger like nedenfor kirken. Min egen tippoldefar Isak Salomonsen Bjørn, kom i tillegg nettopp herfra, så både historikk, slektsforsking, gravminneregistrering og byggeskikk trekker meg hit.

Les også: Kirken i Hietaniemi brant til grunne

Akkurat denne gangen kom jeg i snakk med kirketjeneren som tilfeldig var innom, og ble invitert på en privat omvisning inne i kirken.

Jeg ble såpass gledelig overrasket, at jeg dessverre ikke fikk notert meg navnet på kirketjeneren. Jeg håper han tilgir meg det, og at jeg senere i denne artikkelen tar med bildet av ham med fotoet av Midtklokken. Han ga for øvrig en innholdsrik omvisning og svært minneverdig opplevelse, full av detaljer og historikk, som jeg skal forsøke å gjengi noe av.

Kort historikk – kirke 

Hietaniemi kirke sto ferdig i 1746, og ble innviet i 1747. Kirken erstattet den første kirken fra 1617, som var såpass slitt at den nå måtte erstattes. Arkitekt for den nye kirken, var kirkebygger og treskjærer Johannes Biskop fra Østerbotten. Det er også Biskop som har skåret den praktfulle prekestolen og krusifikset.

 

 

Kirken har vært gjennom flere restaureringer og oppgraderinger gjennom tiden, og dette gjenspeiles i både solid håndverk og suveren stilsans. Riksantikvaren i Sverige har naturlig nok hatt ord med i laget i konserveringsarbeidene, og resultatene fremstår som til dels unike på flere områder.

 

 

 

Orgelet

Orgelet i kirken har en både sammensatt og noe spesiell historie. Selve orgelhuset og fasaden er fra 1622, og utgjorde opprinnelig baksiden av orgelet til den tyske kirken i Stockholm. Skulpturen er (delvis) av Mårten Redtmer, samme billedhugger som laget dekorasjonene på kongeskipet Vasa. I 1779 ble dette orgelet solgt til Matarengi/Övertorneå, og bakdelen av orgelet som ikke passet inn der, ble satt opp i Hietaniemi kirke i 1780- av orgelbyggeren Matthias Svahlberg. Innvielsen av orgelet skjedde på sankthansdagen i 1781.

Les også: – En sak som berører mange

Klokketårnet

Klokketårnet, der brannen startet, ble bygget noe senere enn selve kirken. Det sto ferdig i 1773, bygget i kraftig tømmer hele 37 meter høyt. Inngangen til tårnet er dekorert med bibeltekster på meänkieli. Innvendig var det i den nedre delen flotte takmalerier.

 

 

Tre klokker av ulik størrelse fikk plass i tårnet. Den store klokken har følgende inskripsjon: «I stedet for Hietaniemi menighets større klokke støpt i 1729, som tilhørte innbyggerne i den keiserlige russiske delen av Övertorneå, ble denne anskaffet i 1820». Midtklokken som også kalles den russiske klokken, ble støpt i 1686 av Michel Bader. Denne klokken har og en egen spesiell historikk som jeg ikke tar med her, men det kan nevnes at den havnet i et kloster i nærheten av St. Petersburg og ble skjenket som gave tilbake til Hietaniemi fra storhertug Konstantin Nikolajevitsj i i juli 1885. Den lille klokken ble støpt av Joh A. Beckman, har og en lang inskripsjon.  Årstall kjenner jeg foreløpig dessverre ikke.

 

 

Noen kuriositeter

Med bakgrunn i nevnte slektstevne på Svanstein, er det moro å vite at det fra 1747 og frem til 1849, var det slekten Bucht som var klokkere i Hietaniemi kirke.

I tillegg finner jeg hele tre prester i den første, opprinnelige kirken fra 1617 som var av slekten Grape, som er både min kones, og min egen slekt.

Det er viktig for meg avslutningsvis å nevne at det gjennom årene i hovedsak har vært detaljer i byggeskikk som har trukket meg til (også) denne kirken. Dette, samt den gamle markedsplassen nedenfor kirken, og dens historikk mer enn fem hundre år tilbake, har vært viktig i mitt engasjement i å dokumentere tråder i vår felles historie. Jeg vet også at tapet av Hietaniemi kirke betyr mye for mange nordpå som har sine røtter i dette området av Tornedalen. Det er uendelig viktig at vi i fellesskap klarer å ta vare på kulturarven vår. Dette blir vi minnet på når en brann som dette utsletter uerstattelige minner, eller når våre egne politikere nå i budsjettet for 2024 ikke bevilger mer midler slik at vi kan ta vare på det lille vi selv har igjen av egne kulturminner, eller tilhørende historikk.

Tusen takk til kirketjeneren som inviterte til en omvisning inne i Hietaniemi kirke denne junidagen i 2010, og lot meg få en opplevelse for livet. Trist at det aldri lar seg gjøre igjen her.