Trygg Jakola har bokønskene klare. Nå mangler bare forfatterne. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Ruija forlag ønsker seg en ungdomsbok på kvensk og en roman som kan gjøre kvensk kultur bedre kjent. Nå utfordrer de potensielle forfattere.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
Trygg Jakola, styremedlem i Ruija forlag, presenterte to bokønsker under Kvääniteatteris konferanse «Kvenene bygger Norge – Kväänit pykkäävät Norjaa» på Halti i slutten av oktober:
– Vi i Ruija forlag ønsker å gi ut to bøker. Vi ønsker en lettlest bok på kvensk for ungdom, og i tillegg ønsker vi at noen skal skrive Populærmusikk fra Vittula, men forankret i et kvensk miljø. Hvem tar den jobben?
Kanskje satt det en kommende forfatter i salen? Eller har noen av våre lesere en bok i magen? (Kuva: Kjærstin Berntzen)
I en e-post til Ruijan Kaiku utdyper Jakola hvorfor nettopp disse to bokprosjektene står på ønskelisten.
Trenger bøker for ungdom
– Det blir flere og flere som begynner med kvensk i barnehagen, og det følges opp med at de fortsetter med kvensk i barneskolen.
Ifølge Jakola finnes det allerede noen få kvenske bøker som elever på barnetrinnet kan bruke, og flere er på vei.
Men hva skal elevene lese når de blir eldre?
– Det er da viktig at disse elevene, når de begynner på ungdomstrinnet, får lese kvensk bok (kvensk tekst) som har dem som målgruppe.
Eventyrstund på tre språk i bokbussen. Det kommer stadig flere kvenske barnebøker, men hva skal barna lese når de blir ungdommer? (Arkiivikuva: Arne Hauge)
Forlaget ser derfor behov for litteratur som både er språklig tilgjengelig og interessant for unge lesere.
Hva bør en slik ungdomsbok handle om?
– Den bør være lettlest, og bør ha et innhold som fenger kvensk ungdom, gjerne med handling fra et kvensk miljø i dag eller fra tidligere tider. Boka kan gjerne være tospråklig.
En kvensk «Populærmusikk fra Vittula»
Det andre bokønsket har en annen målsetting. Jakola ønsker seg en roman som kan gjøre kvensk kultur og historie kjent for et bredere publikum, på samme måte som Populærmusikk fra Vittula har gjort for Tornedalen og tornedalingene.
– Den boka har vært viktig for at folk også her i Norge har fått kjennskap til Tornedalen og tornedalingene. Boka handler jo om tornedalingene og deres kultur og historie.
Populærmusikk fra Vittula ble en stor suksess og er senere både filmatisert og dramatisert for teater. Gjennom fortellingen får leserne også kjennskap til meänkieli.
Vittulajänkkä, eller Vittula som det gjerne blir forkortet til, er det uoffisielle navnet på et nabolag i Pajala kommune. Oversatt betyr det «Fittemyra», ifølge forfatter Mikael Niemi som en slags rå hyllest til den kvinnelige fruktbarheten. (Arkiivikuva: Pål Vegard Eriksen)
Jakola mener en tilsvarende roman med utgangspunkt i kvenske miljøer kunne hatt stor betydning.
– Å få en tilsvarende bok som tar utgangspunkt i «det kvenske» hadde vært bra. Det hadde bidratt til at mange kan bli kjent med mye av det som det kvenske handler om, og det på en morsom og lett forståelig måte.
Mens ungdomsboka gjerne kan være tospråklig, ser Jakola for seg at denne romanen skal skrives på norsk.
Gir ut bøker på dugnad
Under konferansen fortalte Jakola også om arbeidet i Ruija forlag, som gir ut litteratur både om kvener og på kvensk.
– Det meste av det vi gjør, er dugnadsarbeid, men vi makter likevel å gi ut fire-fem bøker per år.
Han forteller at det ikke er så lett å finne forfattere som skriver på kvensk, men at det likevel dukker opp nye.
– Og vi ser at det stadig oftere kommer tospråklige bøker, altså på norsk og kvensk.
Forlaget opplever også at bøkene når ut til leserne. To av utgivelsene fra det siste året er kommet inn i den nasjonale innkjøpsordningen for skjønnlitteratur.
– Det betyr at de kommer på alle norske biblioteker, og slik er vi med på å spre ut kunnskap om kvener.
Les om den ferskeste boka det kvenske forlaget har utgitt:
