Manusforfatterne Teodor Janson (t.v.) og Frank Jørstad. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Kvääniteatteri har ikke noe eget hus, men nå har de fått noe håndfast. Teaterets aller første bok ble lansert onsdag i Nordreisa.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
– Teateret er jo slik at vi spiller, og da er det der. Også blir det borte. Vi skal være i hodet og hjertene til folk, i klangen i menneskesinnene, men vi skal også være noe håndfast som folk kan ha og si «dette er vårres teater». Da må vi ha noen ting.
Det sier Frank Jørstad, teatersjef ved Kvääniteatteri, under lanseringen av teaterets første bok.
Lanseringen fant sted på Halti i Nordreisa, under teaterets seminar Kvenene bygger Norge – Kväänit pykkäävät Norjaa onsdag denne uka.
Tiden mellom forestillingene
Mellom permene finnes manuset til Näkymätön kansa – Det usynlige folket, på norsk, kvensk og engelsk. Navnet på forestillingen er også bokas tittel.
– Vi skal være til stede i menneskers liv mellom forestillingene også. Denne boka, og kanskje flere bøker etter hvert, kan være en del av det.
– Tenk om man kunne hatt en strikkeoppskrift på en Kvääniteatteri-genser, eller smykker eller noe annet håndfast, sier teatersjefen, kanskje som et lite hint til kreative sjeler der ute? (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Manuset ble skrevet av Jørstad og dramaturg Teodor Janson, og utgis på Ruija forlag.
– Jeg synes det er veldig stas. Det er noe offisielt ved det når den nå er mellom to permer, sier Janson.
Teodor Janson leser opp et utdrag fra boken på norsk. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Mer enn en kvensk historie
At boka utgis på tre språk, er et bevisst valg.
– Da vi satte oss ned og skrev dette stykket, kunne jeg veldig lite om det kvenske. At den er skrevet på norsk, er fordi vi også ser dette litt utenfra, sier Janson.
Han bekrefter at den kvenske oversettelsen var et selvfølgelig ønske:
– Det kvenske språket er fantastisk vakkert, og det er viktig at språket har en stor del i en slik utgivelse.
Lanseringen fant sted på Halti i går. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Inger Birkelund, direktør for Kvääniteatteri og konferansier for dagen, stod for selve avdukningen av boka. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Den engelske delen av boka skal gjøre historien tilgjengelig for enda flere.
– Dette er selvfølgelig et stykke om det kvenske, men i et større perspektiv handler det om identitet og det å stå i spagat mellom flere identiteter, og mellom det historiske og nåtid, sier Janson.
Han utdyper:
– Stykket har resonnert langt utover det kvenske miljøet. Vi har eksempler på andre- og tredjegenerasjons innvandrere som føler at de er veldig truffet av denne problemstillingen.
– Derfor ville vi også ha den på engelsk. Det vi kvener baler med akkurat nå, det finnes også andre steder. Samtalen og tankene må tilgjengeliggjøres, understreker Jørstad.
– Verdens vakreste bok
Ambisjonene har ikke vært små når det gjelder bokas utforming.
– Vi satte oss som mål å lage verdens vakreste bok, og vi syns at vi har klart det, sier teatersjefen.
Det er en elegant og tidløs bok. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Fotografier fra forestillingen er ikke med. I stedet er den illustrert med tegninger av Janson.
– Illustrasjonene er løst relatert til stykket, men handler egentlig mer om noen av problemstillingene som oppstår i stykket, sier den allsidige dramaturgen.
– Vi gjorde også valget om å ikke knytte boka direkte til produksjonen av stykket. For man kan jo gjøre flere produksjoner av samme stykke. Derfor er det ingen bilder fra forestillingen, sier Jørstad.
Nina Anstein har designet boka, og har ifølge Jørstad lett i den kvenske estetikken for å utforme boka.
– Den er helt gjennomtenkt med tanke på det kvenske og stykket. Både fargene, tekstilet, størrelsen og hvilken type papir som er brukt er nøye utvalgt, forklarer han.
Svorsk ble kvensk-estisk
Den engelske oversettelsen er det Jørstad og Janson som har sørget for, mens Anna-Kaisa Räisänen ved Kvensk institutt har oversatt manuset til kvensk.
Anna-Kaisa Räisänen, her sammen med Frank Jørstad. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
– Det har vært veldig gøy å jobbe med oversettelsen. Den norske teksten gjør språklige hopp fra stil til stil. Teksten inneholder både svorsk, Ibsens dikt, morsomme dialoger og ganske mange monologer, forteller hun.
Kunsten ble å få alt til å henge sammen på kvensk, et språk som ikke har samme type scenisk tradisjon. Men hun fant løsninger, blant annet på hvordan svorsk skulle oversettes.
– Det svorske ble oversatt til en blanding mellom kvensk og estisk. Det synes vi finlendere er kjempemorsomt.
Räisänen leste opp et utdrag på kvensk. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Og selv om stykket opprinnelig ble skrevet for scenen, mener Räisänen at det også har en naturlig plass mellom to permer. Slik man i generasjoner har lest Shakespeares skuespill, mener hun også at Det usynlige folket fungerer som bok.
Håper boka når hele landet
– Vi synes at det er et godt stykke, og ønsker at de som ikke hadde muligheten til å se forestillingen får muligheten til å lese det, sier Jørstad.
Boka kan kjøpes direkte fra Ruija forlag. Planen er at den også skal bli tilgjengelig i bokhandler, på museer, på Halti og andre utsalgssteder.
– Vi i Ruija forlag er veldig glad for at vi får være med å gi ut manuset til Näkymätön kansa. Det er en meget vakker bok, sier Trygg Jakola, styremedlem i Ruija forlag. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
– Vi håper at den blir tilgjengelig i hele landet. Vi har også et håp om at den kan komme inn på innkjøpslista til bibliotekene, slik at den også kan lånes, sier Jørstad.
Etter lanseringen fikk publikum anledning til å kjøpe signerte bøker. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Skuespiller Ørjan Steinsvik ble den aller første som kjøpte boka med manuset til teaterstykket han selv spilte i. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Og med julehandelen i sikte har teatersjefen allerede et forslag til hva folk kan legge under treet.
– Ja, dette er årets julegave, smiler han.
Les også:
Fra arkivet, vår anmeldelse av teaterstykket Näkymätön kansa – Det usynlige folket:
