Styremedlem i Skogfinneforeningen, Rune Hernes Bjerke, den dagen regjeringen ble pålagt å følge opp kommisjonens anbefalinger. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Skogfinneforeningen retter sterk kritikk mot hvordan myndighetene følger opp anbefalingene fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
I en resolusjon vedtatt på årsmøtet 11. februar 2026 uttrykker organisasjonen bekymring for at Stortingets vedtak i liten grad er fulgt opp i praksis.
Bakgrunnen er et vedtak i Stortinget fra 12. november 2024, der regjeringen ble pålagt å følge opp anbefalingene fra kommisjonen gjennom konkrete tiltak.
– Vi konstaterer dessverre at lite eller ingenting er fulgt opp av regjeringen gjennom statsbudsjettet eller andre vedtak i etterkant, heter det i uttalelsen.
To hovedutfordringer
Norsk Skogfinsk Museum er åpnet, men mangler tilstrekkelige midler til stillinger, forskning og systematisering av arkiver.
– Dette er til hinder for å ivareta og formidle den skogfinske arven på forsvarlig vis, skriver de.
Videre retter uttalelsen fokuset på at skogfinske organisasjoner stadig får flere oppgaver i høringer og utvalg, men må basere alt sitt arbeid på frivillig innsats.
De viser til at blant annet økende naturinngrep krever mer innsats fra deres side.
Det konkluderes med at støtten til de skogfinske organisasjonene må økes, så de får nok ressurser til å drive skikkelig.
Et spørsmål om forsoning i praksis
Skogfinneforeningen krever at regjeringen følger opp med konkrete tiltak og økte bevilgninger senest i revidert nasjonalbudsjett for 2026.
Resolusjonen er sendt til regjeringen med kopi til partier og komiteer på Stortinget.
Saken aktualiserer et større spørsmål om hvordan anbefalingene fra Sannhets- og forsoningskommisjonen skal omsettes til faktisk politikk. For skogfinske miljøer handler det ikke bare om symbolsk anerkjennelse, men om konkrete ressurser som sikrer forskning, dokumentasjon og mulighet til å delta på lik linje i samfunnsprosesser.
Les også:
