Det medfører flere helsefordeler å sette av tid til å gå i badstua, ifølge forskningen. (Illustrasjonsfoto: Kjærstin Berntzen)
Å la löylyen piske over nakken kan fremme helse, skal vi tro disse forskningsresultatene. Her er fem gode grunner til å fyre opp saunaen – og kanskje avslutte med et iskaldt bad.
Vebjørn Vinjar Karvonen
vebjorn@ruijan-kaiku.no
Kan være godt for hjertet
Når du sitter i en varm sauna, utvider blodårene seg og pulsen øker, og kroppen jobber på et annet gir en vanlig.
En finsk studie fra 2015 som fulgte 2.315 menn i rundt 20 år, fant at de som tok sauna fire til sju ganger i uka hadde lavere risiko for blant annet plutselig hjertedød og dødelig hjerte- og karsykdom enn dem som tok sauna én gang i uka.
Studien viser en sammenheng, men beviser ikke at saunaen var årsaken.
Kan senke blodtrykket
En finsk studie fra 2018 av 102 personer undersøkte hva som skjedde etter én 30 minutter lang saunaøkt. Forskerne fant at både blodtrykket og stivheten i blodårene ble redusert etter saunaen.
En annen finsk langtidsstudie fant at hyppige saunabadere hadde lavere risiko for å utvikle høyt blodtrykk.
Kan være bra for hjernen
I 2017 publiserte finske forskere funnene av å ha fulgt over 2.300 menn i mer enn 20 år.
Funnene viser en interessant sammenheng: De som tok sauna fire til sju ganger i uka hadde 66 prosent lavere registrert risiko for demens og 65 prosent lavere risiko for Alzheimers sykdom enn dem som tok sauna én gang i uka.
Forskerne understreker at studien ikke kan bevise at saunaen i seg selv ga beskyttelsen.

Noen er mer skeptisk enn andre, men isbaderen er den som høster flest helsefordeler. (Arkivkuva: Halti Kvenkultursenter)
Hvis man i tillegg klarer å holde kontroll på nervene og hoppe i et kaldt bad rett ut av saunaen, kan det føre til ytterligere virkninger. De neste to grunnene til å fyre opp i saunaen, er dermed kun gjeldende om du tåler kalddusjen etterpå.
Kaldt vann herder kroppen
Iskaldt vann gir kroppen et kraftig kuldesjokk, men regelmessige vinterbadere ser ut til å venne seg til belastningen.
En finsk studie fra 2001 fant at kroppens stressrespons på kaldt vann ble mindre etter tre måneder med regelmessig vinterbading. Forskerne mener resultatene tyder på at kroppen tilpasser seg kulda.
Kulda gir kroppen en oppkvikker
At kaldt vann ikke akkurat er behagelig, og at man skvetter til i møtet med kulda, er kanskje ikke helt sensasjonell forskning. Men reaksjonen kan gi mer enn bare en umiddelbar oppkvikker.
Forskning på kuldeeksponering har blant annet vist økte nivåer av noradrenalin, som er en del av kroppens respons på kulde. Noradrenalin fører til økt oppmerksomhet, fokus og reaksjonsevne i kroppen.
En finsk studie som fulgte vinterbadere gjennom flere måneder, fant dessuten at de rapporterte mindre tretthet og spenning, og følte seg mer energiske og aktive etter vintersesongen.
Men husk…
Mye av forskningen på sauna er observasjonsstudier. Det betyr at forskerne kan finne sammenhenger mellom saunabading og god helse, men ikke alltid slå fast at det er saunaen som er årsaken.
Men uansett er det en ting vi ikke trenger forskning til å slå fast,
Å ta sauna er herlig!
Hei!
Jeg er interessert i å høre om ditt forhold til saunaen. Hvordan ser din sauna ut? Har du elektrisk, eller vedfyrt? Har du tønnebadstue, badstue i kjelleren, eller ute på tunet? Har du en kuldestamp, eller ei elv like i nærheten? Nyter du helst saunaen i stillhet, eller tar det sammen med andre?
Ta gjerne bilde av saunaen din, og send meg en mail på vebjorn@ruijan-kaiku.no




