Helleristninger fra Alta, laget av hvem-vet-egentlig-hvem-de-var. Denne bergkunsten fra nord i landet er soleklart inne på menneskehetens viktigste liste over ting vi må ta godt vare på. (Foto: Karin Tansem, Alta museum/Altaposten)

 

Nå i løpet av juli deltar Norge på sitt siste møte i verdensarvkomiteen.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Siden 2017 har Norge sittet i Unescos verdensarvkomité. Mellom 16. – 31. juli i år skal vi igjen på møte, for å snakke om viktige spørsmål knyttet til Unescos berømte verdensarvlist. I det siste møtet for perioden skal blant annet flere nye nominasjoner vurderes, til ei liste som inneholder den mest unike natur- og kulturarven vi har i verden. Men dette heldigitale møtet blir samtidig siste gang for nå, at Norge er med i det gode selskap. Vår fireårsperiode er over, nå må vi ut av komiteen, kan vi lese av ei nylig pressemelding fra Klima- og miljødepartementet. Norge og 20 andre land har sittet i komiteen fra 2017 til 2021. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn fra Venstre er klar på hva som har vært viktig for oss i perioden vi nå har bak oss:

− Det er enorm prestisje knyttet til å bli oppført på Unescos liste over verdensarven, og i dag er det en overvekt av kulturarv fra vestlige land på lista. Det har derfor vært viktig for Norge å sikre at nye innskrivinger virkelig tilfredsstiller de strenge kravene en plass på listen krever. Norge har i komitéperioden bidratt aktivt til en reform av nominasjonsprosessen for å sikre nettopp dette. Dersom reformen vedtas på årets møte vil dette stå igjen som en viktig milepæl etter oss, sier Rotevatn, og viser til at Norge har bidratt til å styrke prosessen som landene må følge for å komme med på listen. Målet er at man i framtiden forhindrer at komiteen og Unesco bruker mye ressurser på å følge opp områder skrevet inn på sviktende grunnlag.

Som komitemedlem presenterer ikke Norge egne nominasjoner til verdensarvlisten. I periodens siste møte skal komiteen behandle 44 nominasjoner til nye verdensarvområder. Komiteen skal også vurdere en rekke tilstandsrapporter for eksisterende verdensarvområder, og vurdere en rekke utfordringer knyttet til sikring og forvaltning. Gjennom sine beslutninger kan komiteen pålegge medlemslandene detaljerte og til tider inngripende krav for å sikre at verdensarven blir tatt vare på verden over.

En utfordring er at verdensarvlisten i dag sies å ha en overvekt av områder fra ressurssterke land. Blant annet er viktig naturarv underrepresentert. Reformen skal derfor også bidra til en mer representativ og balansert liste fordelt på tema og geografi.

«Norge mener en reform av prosessen vil bidra til mer kunnskap i enkeltland, og til å sikre mer like muligheter for å fremme nominasjoner. Dersom reformen vedtas på årets møte vil det være av de viktigste og mest omfattende endringene noensinne i nominasjonssystemet», heter det fra pressemeldingen.

Vi tar med at verdensarvkonvensjonen er den viktigste internasjonale avtalen for sikring av kultur- og naturarv globalt, og er en av de store miljøavtalene. Konvensjonen skal blant annet bidra til bærekraftig utvikling og å sikre fred og sikkerhet. Konvensjonen forplikter medlemslandene til å identifisere, bevare, formidle og videreføre verdens mest unike kultur- og naturarv til framtidige generasjoner. Verdensarvlisten omfatter 1121 kultur- og naturområder. Norge har åtte områder oppført på listen. Nemlig disse:

* Bryggen i Bergen (1979)
* Urnes stavkirke (1979)
* Røros bergstad og Circumferensen (1980 og utvidet i 2010)
* Bergkunsten i Alta (1985)
* Vegaøyan (2004)
* Struves meridianbue – fire norske punkter (2005)
* Vestnorsk fjordlandskap – Geirangerfjorden og Nerøyfjorden (2005)
* Rjukan-Notodden industriarv (2015)