Kvenøks. Smidd etter den kvenøksa som ble funnet i en åker i Manndalen i Troms. (Foto: Arne Hauge)

 

Da smeden smidde seg en tro utgave av ei vaskekte kvenøks, ga han den like gjerne  bort. En gave som verdsettes, sier den nye eieren.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Det var håndverker Bror Ivar Salamonsen som fikk øksa. Smidd av smedmester Hans Erik Olsen, begge navn vi kanskje minnes fra smedkurset i nysmia i Børselv i fjor sommer.

– Rett og slett et deilig verktøy, både å se på, holde i og bruke, sier Salamonsen.

Gaven han fikk verdsettes høyt av Bror Ivar Salamonsen. Kvenøksa er i jevnlig bruk, eieren er tydelig på at verktøy er til for å brukes. (Foto: Arne Hauge)

Øksa fungerer glimrende som bile til å flå bark, og er en tro utgave av eksemplaret som i 1966 ble pløyd opp fra en potetåker i Manndalen i Troms. Mange år senere, i 2021, gikk Nord-Troms museum inn for å rekonstruere øksa, da med smed Hans Erik Olsen med på lag:

Rekonstruerer helt spesiell kvenøks

Om gaven sier Salamonsen videre:

– Det var seminar i Vadsø under åpningen av kvenmuseet, hvor Hans Erik Olsen fra Birtavarre snakket om smieteknikken som de brukte på de øksene. Og så overakk han meg den øksa.

Til spørsmål om hvorfor han fikk den, var det nok fordi Olsen visste hvem Bror Ivar var, at han var fra Børselv og hadde kvenske røtter. De har møttes mange ganger på samlinger og annet. Det var fantastisk, sier han, å få øksa. Nesten så han tok til tårene da han fikk den.

– Den skal ikke rammes inn på veggen, den er i bruk?

– Ja. Verktøy må brukes. Den har ti, tolv centimeter lang egg i ordentlig verktøystål, og er veldig god til å slette plank og andre større flater. Denne kan jeg bruke hele livet, og sønnen min kan fortsette å bruke den etter meg. Hvis han vil, sier den glade eier.

Salamonsen forteller at det i ettertid er funnet flere slike tilsvarende økser, blant annet i Polmak. Så den samiske bygda Polmak er nok også en del kvensk, bekrefter han.

– Men hva er det som gjør øksa kvensk?

– Det er innskjeftingen på skaftet som gjør det. Den er laget med en lite bue med en forlengelse bakover på ryggen, som de hevder er typisk kvensk fra Tornedalen.

Detaljer som bidrar til å gjøre øksa kvensk. (Foto: Arne Hauge)

– Meget fin øks. Burde kanskje vært satt i produksjon sånn at også andre får kloa i den?

– Da kan man ringe Hans Erik Olsen. Han smir alt. Jeg vet at han har smidd flere kvenøkser etter den jeg fikk, og han kommer sikkert hit til Børselv for å holde flere kurs, sier Salamonsen.

 

Bilde av den opprinnelige øksa som ble funnet i en åker i Manndalen i 1966. (Arkivfoto: Johan Eilertsen Arntzen)