Ferdig på få dager, blir å tåle utrolig mye snølast

De grove stokkene skal bli bæreverk for uthus til blant annet elvebåter. Kurset i Børselv er godt i gang, og vi ser (fra venstre) Magnus G. Martinsen, Sindre Dalsaune, Gunnar Grønvold, Arild Nyberg, kursleder Magne Kleiveland og Bror Ivar Salamonsen. (Foto: Arne Hauge)

 

 

Gode gamle grindabygg opplever en renessanse. Da må kunsten å bygge dem læres videre.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Vi bygger dem som et byggesett her på parkeringsplassen, men når de skal monteres flytter vi seksjonene bort på Kventunet. De er relativt lette å flytte.

Det sier Magne Kleiveland, kursholder i grindverk, eller grindabygg, som vestlendingen helst sier. Omtalt som datidens mobile byggverk, noe kursholderen bekrefter.

– Det er bare å slå ut naglene og plukke de fra hverandre. Sånn sett en mer mobil konstruksjon enn mye annet, og vi har mange eksempler på at folk flyttet på sånne bygg. På samme måten som gamle tømmerstuer i hele landet ble flyttet på. Som dette huset fra Tornedalen.

Og med det nevnte Tornedalshuset i Børselv i Porsanger som base for inneundervisning og lunsj, er han og fem elever hele denne uka i sving med kvasst stål og grove dimensjoner. De må stå på, lørdag skal to bygg stå ferdig:

Det blir en ved smia og en for elvebåtene

– Det sies at byggene fra gammelt av også har kvensk tradisjon?

– Ja, vi har fått tilsendt bilder som tyder på det. Hadde vært spennende å reist til finske og svenske områder og sett hvordan det ble gjort der.

Vi var innom på lørdag som var. Grove stokker var da blitt vasket for transport-sand før barking, med motorsag og ulike typer eggverktøy fikk stokkene sine respektive «hakk og innhugg.» For presis sammenfelling.

– Det er verken spiker eller skruer i et bygg som dette. Måten materialene hogges til på, pluss noen trenagler i bjørk, holder alt i hop.

– Har byggene fordeler framfor moderne lagerbygg?

– Ja. Konstruksjonen har fått en renessanse. En svært materialeffektiv type bæreverk hvor du bygger mye volum med lite material. I tillegg er det relativt lite arbeidskrevende. Store grindabygg til løsdriftsfjøs, garasjer og redskapshus har blitt veldig konkurransedyktig på pris. Fordeler som folk har fått øynene opp for, bekrefter Kleiveland.

Sterkt er det også. I sin tid studerte han tradisjonelt bygghåndverk på NTNU, forresten sammen med Bror Ivar Salamonsen, da forsket han på saken. Til liks med mange andre tradisjonelle konstruksjoner, sier han, er det ikke råd med å regne ut dimensjoneringen med matematikk. Derfor bygde han et grindabygg i full skala, som ble tynget ned med stein på taket for å simulere snølast.

– Vi lastet det med nesten 37 tonn før det kollapset, sier Kleiveland, som filmet kollapsen med høyhastighetskamera.

– Det var solide saker. Ville tålt et åtte meter tykt lag med løssnø. Og tre meter tykt lag med våt snø. God margin til snølastkravet hvor som helst i landet, avrunder læremesteren.