I filmen "Det hemmelige språket" blir vi kjent med blant annet Tor Martin Osvald Josefsen som studerer kvensk ved universitetet og som prøver å praktisere språket sammen med sine slektninger. KUVA HEIDI NILIMA MONSEN

I filmen “Det hemmelige språket” blir vi kjent med blant annet Tor Martin Osvald Josefsen som studerer kvensk ved universitetet og som prøver å praktisere språket sammen med sine slektninger. Bildet ble tatt under forvisningen under jubileumsseminaret for kvensk språk sist sommer. KUVA HEIDI NILIMA MONSEN

 

Førstkommende lørdag er det premiere på dokumentarfilmen “Det hemmelige språket” på Kvensk institutt – Kainun institutti.

Heidi Nilima Monsen
Heidi@ruijan-kaiku.no

I dokumentarfilmen The secret language møter vi dagens brukere av kvensk språk, mennesker som er i ferd med å utforske hva det vil si å være kvensk. Selv om kvensk har vært snakket i Norge i flere hundre år, er det fortsatt ukjent for mange i Norge. Filmen, som er et samarbeid mellom Lightsource Film Production A/S og Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo, er et nybrottsarbeid innenfor norsk dokumentarfilm.

Forskningsprosjekt
Filmen er basert på to av Pia Lanes forskningsprosjekter ved Universitetet I Oslo. Men hun presiserer at dette er en dokumentarfilm, og ikke en forskningsfilm.
– Alle intervjuene er nå forskningsmateriale som oppbevares på universitetet, og gjøres tilgjengelige for andre forskere, fortalte Lane da filmen ble vist under jubileumsseminaret for kvensk språk sist sommer.
De fleste intervjuene er gjort av Lane eller Anna-Kaisa Räisänen, og mye av materialet er på kvensk. Pia Lane kan fortelle at arbeidet med denne filmen har vært veldig spesiell.
– Jeg vet ikke om andre forskere som har fått mulighet til å jobbe på denne måten. Fordelen med å ha et slikt materiale som forsker, er at det kan brukes til presentasjoner og i undervisning. Som forsker sitter man ofte på litt følsomme data som ikke kan deles, men de som har blitt intervjuet i denne prosessen visste at det de sa under intervjuet kunne komme med i filmen, så nå slipper vi problematikken rundt dette, forteller forskeren.

“Kvensk for dummies”

Da filmen hadde en forvisning på Nasjonalbiblioteket under jubileumsseminaret for det kvenske språket sist sommer, sa filmskaper Finn McAlinden at han fra før av ikke visste noe om kvener. Derfor ville han lage en dokumentarfilm for seg selv og andre kunnskapsløse.

– Som filmskaper har en av drivkreftene vært at jeg ikke visste noe om kvener og det kvenske. Og jeg har også merket urovekkende kunnskapsløshet rundt dette. Denne filmen er litt for den uinteresserte, i alle fall for de litt kunnskapsløse, sa filmskaper Finn McAlinden den gangen.

Øke vitebegjærligheten
McAlinden var klar på at han ønsker at filmen skal stille spørsmål, og ikke nødvendigvis gi svar.
–  Jeg håper at vi gjennom denne filmen vil øke folks vitebegjærlighet rundt det kvenske, sa han under presentasjonen på jubileumsseminaret.

Kvenske stemmer
I filmen møter vi forskjellige kvener som forteller om sitt forhold til det kvenske språket. Vi møter godt voksne kvener som opplevde en hard fornorskingsprossess da de begynte på skolen, og vi blir kjent med unge Tor Martin Osvald Josefsen som studerer kvensk ved universitetet og som prøver å praktisere språket sammen med sine slektninger.

– Det var kjempeartig å se filmen. Jeg syns det ble et utrulig bra resultat, sa Josefsen som var tilstede under filmvisningen i Oslo. Han syns det var et veldig spennende prosjekt å være del av.
– Jeg har lært mye og opplevd mye underveis, og man kan også se at det har vært en utvikling i mellomtiden, sier han.
Etter filmen har han prøvd å snakke enda mer kvensk.
– Jeg har tatt noen kurs i tillegg til kvenskundervisninga på universitetet, men det jeg har lært mest av er å prate hjemme. Spørre om ord og slike ting. Pappa snakker kvensk godt og mamma kan litt. Og så har jeg lært mye av besteforeldrene mine, forteller han.

Arr i sjela, men ikke ofre
Da filmprosjektet startet i 2009 hadde filmskaperne en visjon om at de ikke skulle lage filmen for å vise kvener som ofre.
– Selv om flere av de intervjuede bærer med seg arr i sjela fra fornorskingsprosessen, ønsket vi ikke å ha hovedfokus på det. Vi ønsket blikk innenfra, og gi kvenene selv en stemme i filmen, forklarer Pia Lane.

 

 

 

Les også: Kvensk forskningsprosjekt ble film