Finnmark, kanskje landets mest spennende fylke

Tre stikkord for historien mellom Norge og Finland: Veldig spesiell, ganske dramatisk og til dels lite fortalt. Det har Morten Jentoft både belyst og prøvd å gjøre noe med gjennom sine bøker. – For å forstå den verden vi har i dag er kunnskap om historien viktig. Det har vært artig å kunne gi sitt lille bidrag, sier forfatteren. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Morten Jentoft (70) om behovet for å stå sammen og samlet. Pluss noen hyggelige ord om det kvenske.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge

 

Vi skynder oss å nevne at Jentoft er aktuell med ny bok om Ukraina. Den lanseres neste uke. (red. anm.)

Det var for presis ett år siden at journalisten og forfatteren Morten Jentoft ga ut boken «Finland – vår utsatte nabo», undertittel «nordmenn og finner i krig og fred.»

Onsdag denne uken var Jentoft på besøk i Alta, hvor biblioteket kjørte boksamtale og foredrag med den landskjente bergenseren. «Da Finland sto mellom stormaktene», het arrangementet, som med utgangspunkt i boka tok for seg Finlands skiftende forhold til vårt eget land, ganske enkelt fra mistillit og krig til bedre naboskap i form av nordisk fellesskap.

Gammel Alta-traver

Finlands historie er med andre ord også en nær del av vår egen historie, så etterpå tok vi praten med forfatteren. Spurte først hva han syns om oppmøte og tilstelning.

– Veldig bra. Det virket som publikum var interessert, selv om jeg iblant er urolig for å bombardere folk med for mye informasjon, sier Jentoft, som besøkte Alta også i anledning sin tidligere bok «Finland 1918.»

– Og selvfølgelig, har vært her i Alta mange ganger før, ikke minst i min tid som journalist i NRK Finnmark, sier han.

Jentoft, får vi stadfestet, kjenner naturligvis til kvenene. Han har tross alt bodd, sitat, åtte år i kvenbyen Vesisaari, Vadsø.

– Så hva tenker du om den kvenske våren og blomstringen?

Den finske linken

– Det syns jeg er kjempeflott. Veldig positivt. Men, så har jeg av og til vært litt ambivalent til forholdet mellom kvensk språk og finsk språk. Det er fint at man har trukket fram igjen det kvenske språket, men syns også det er svært viktig å holde linken til et levende språk som det finske språket også er.

– Så jeg tenker at man må ha to tanker i hodet samtidig, noe jeg for øvrig har hevdet helt siden 1980-tallet, da jeg begynte å lage det som etter hvert ble mange reportasjer om oppvåkningen av kvensk språk og kultur her i Finnmark.

– Det var ikke sånn at man kan kunne si at man var kven?

Grenseløs forening

– Nei, men det begynte å endre seg på 1980-tallet, også i kjølvannet av alt som skjedde rundt den samiske oppvåkningen. Godt å se at det ser ut til å kunne gå hånd i hånd, at det ikke er en motsetning, men en berikelse, sier han med henvisning til vår samlede kultur.

– Og alt dette opprinnelige gjør Finnmark til landets kanskje mest spennende fylke, sier han.

Arrangementet i Alta var i regi av Foreningen Norden, og er det noe som ifølge Jentoft uttrykker foreningen aller best, så er det språk som krysser grenser på kart.

– Finsk, kvensk og samisk, språk som her oppe absolutt går over landegrensene, bekrefter forfatteren.

Dagens utenrikspolitiske situasjon gjør at den tidligere mangeårige korrespondenten i Sovjetunionen og Russland er klar i sin melding:

Være forsiktig

– Vi er i en krise hvor vi er nødt til å søke sammen, for å stå i mot det som skjer akkurat nå. Det er veldig tragisk, men helt nødvendig, sier Jentoft, som bekrefter at han føler tett og personlig på problemstillingen.

– Du kan ikke ha kontakt med dine venner der borte?

– Nettopp. Må være veldig forsiktig. Du vet ikke hvem som følger med, og hvordan ting kan bli oppfattet.

Saken blir ikke bedre i lys av at Morten Jentoft har jobbet i ett kjør i ti, tolv år med Ukraina og krigen der nede.