Tro og overtro: – Fortsatt vanlig i Ruija

Katriina Pedersen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Hva er tradisjonell kvensk tro og overtro? Vi har snakket med Katriina Pedersen på Kvænangen språksenter om dette.

 

Villen Yttregaard Jakobsen
redaksjonen@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg vet ikke om de som tror på det ville kalt det for overtro.

Det sier Katriina Pedersen, som er kvensk spesialkonsulent ved Kvænangen språksenter, når vi tar kontakt for å høre om hun kan si noe om kvensk tro og overtro.

Som varangerværing med flere år bak seg i Kvænangen har hun hørt en del om dette, og forteller at noe av det som kjennetegner tematikken er at det er en slags blanding mellom kristendom og ulike typer «overtro.»

Stoppe blod

En ting som gjerne går igjen når det gjelder overtro handler om å kunne stoppe blod.

– Her i Kvænangen har jeg hørt mange fortellinger om hendelser hvor man ikke hadde annen hjelp, og har da måtte stoppe blod.

Hun sier at hun synes det er interessant at de tingene som blir sagt i den forbindelse, ofte har en tilknytning til kristendommen også, og at troen og «naturtroen» har gått hånd i hånd.

– Og så tror jeg naturen spiller en viktig rolle i kvensk tro. Både årstider, flo og fjære, og forandringer i landskapet.

Fortsatt i dag, forteller hun, opplever man for eksempel at til og med offentlige bygg skal bli lest for.

– Det å tro på noe mellom himmel og jord er fortsatt ganske vanlig, spesielt i Ruija, fastslår hun.

Pedersen sier at fornorskningen ikke fikk helt tak på troen, men at det kanskje gjorde at man ble litt mer forsiktig når det gjelder til tro og overtro.

Noen vanlige kvenske ting å gjøre, mener hun, er å be om tillatelse for ulike ting.

– For eksempel når man skal overnatte et sted eller lage bål.

Overnaturlige vesner

Blant overnaturlige vesner har man for eksempel trodd på haltia, som også går igjen i mange stedsnavn, og som er beskyttende vesner for ulike vann og eller landskapsformasjoner, opplyser hun.

Kvenske stedsnavn har hun god oversikt over. I tillegg til jobben på språksenteret er hun også engasjert som kvensk stedsnavnkonsulent i Språkrådet, samt leder av Kvensk språkting.

– Og så har vi maanalaiset, som kan være underjordiske vesner eller døde mennesker.

Ifølge henne har man også trodd på vesner som bor i elver og sjøen.

– Og så trodde mange på Gud i tillegg.

Avslutningsvis påpeker hun at det er mye som gjelder kvensk tro og overtro som man ikke skal si i media.

– Da kan det nemlig miste sin effekt.