Denne saken ble først publisert i Ruijan Kaiku nr 1-2006.

 

Nynorsk og kvensk har mer felles enn du på forhand ville tro.

Liisa Koivulehto

Etter fjorårets landsstyremøte sendte Norges Målungdom ut en pressemelding hvor de uttrykte støtte til det kvenske språket.

– Norsk Målungdom meiner at staten lyt gje tilbod om opplæring på kvensk på alle alderstrinn, stø den kvenske avisa Ruijan Kaiku slik at ho kan koma ut kvar veke, tilsetja ein eigen statssekretær for nasjonale minoritetar i Noreg og produsera ei offentleg utgreiing om historia til kvenane og kva rettar dei må få i dag.

Språkdaude er eit problem i heile verda. Norsk Målungdom vil ikkje at dette og skal råka minoritets språk her til lands. Kvensk språk er ein verdfull del av norsk kultur og historie, og lyt satsast på! het det i uttalelsen.

Mangfold

Det var Jens Kihl (19) som utformet meldinga.

– Norge har ansvar for alle sine språk. De er tross alt ikke så mange, sier han og viser til andre land som har atskillig flere både offisielle og minoritetsspråk.

I januar var Kihl på en turne i Tromsø for å snakke om språk med universitetsstudenter og elever i den videregående skolen. Oslogutten ble interessert i målsaka for en del år tilbake og utfører nå sin siviltjeneste hos Norsk Målungdom.

– Folk må ha lov til å bruke det språket de føler er deres, sier han.

– Både nynorsk og kvensk representerer det språklige mangfoldet i Norge.

Støtter revitaliseringa

Elever som har finsk eller samisk som andrespråk i skolen trenger ikke eksamen i sidemål. I NordNorge går dette som regel utover nynorsken. Kihl ser ikke noen problem med det.

– Minoritetsspråkene og nynorsk må ikke stilles mot hver andre. Engelsk er en større trussel, sier målungdommen.

Han forteller at det arbeider rundt ti personer til enhver tid – heltid, deltid og prosjekt – hos Noregs Mållag og Norsk Målungdom til sammen.

– Det viktig å markere støtte til beslektede saker. Mange tror at vi er snevre og selvopptatte, men vi vil også andre vel. Vi håper regjeringa vil støtte revitalisering og styrking av kvensk språk.

Språk kan ikke ligge på hylla

– Vi har både vår historie, kul tur og bevissthet som folk inne i vårt språk. Det er trist hvis folk ikke bryr seg om sitt språk for det er for sent.

Kihl mener tiltak til språk ikke kan ligge på hylla og vente i åre vis.

– Det er helt feil å love penger til kvensk vitalisering først i 2010budsjettet. Språksaker kan ikke legges til sides: Folk trenger jo språket hele tiden.

Å være minoritet

Kihl ser flere fellestrekk med kvensk og nynorsk.

– Begge har hatt press mot seg. Staten som skal ta vare på sine inn byggere, har prøvd å knuse både nynorsken og kvensken, sier han.

– Når NRK ikke oppfyller kra vet for 25 prosent andel nynorsk, får det ingen konsekvenser. Det samme gjelder for kvensk: Ingen følger opp selv om NRK ikke fyller opp forpliktelsene overfor den kvenske minoriteten, sier Kihl.

– Når det gjelder bevilgninger, får vi aldri det vi trenger. Når vi kan dokumentere et behov for en million, får vi et par hundre tusen kanskje.

I år fylles Noregs Mållag hundre år. I den forbindelse ble det søkt om 1,5 millioner kroner for å skape blest om målsaka. Bevilgningen var på 0,5 millioner. Akkurat som kvensk, er nynorsk preget av en stor variasjon.
-Vi er bare glade for at folk skriv nynorsk, uansett variant, sier Kihl.

Skolen har ansvar for at majoriteten lærer om minoritetene. Majoriteten har ofte negative holdninger overfor nynorsken.

– Sidemålsundervisning er dess verre ofte dårlig, kjedelig og gammeldags. Folk får dårlig forhold til nynorsk- eller til hvilken som helst fag – hvis undervisninga er dårlig. Her er det mye som kan gjøres bedre, sier Kihl.

 

__________________________________

KAINUN KIELLÄ JA UUSNORJALLA PALJON YHTEISTÄ

Nynorskilla ja kainun kielellä on enemmän yhteistä kuin mitä alkuun uskoisi.

Liisa Koiulehto

Norsk Målungdomin liittovaltuuston kokous vaatii hallitukselta että.

– kainun kieltä saa opiskelia kaikilla asteilla.

-Ruijan Kaiusta tulee viikkolehti

– kansallisille vähemmistöille nimitetään oma valtiosihteeri ja

– tehdään selvitys kveenien historiasta ja oikeuksista

«Kainun kieli on tärkeä osa Norjan kulttuuria ja historiaa, ja siihen on satsattava!» Norsk Målungdomin tiedotteessa sanotaan.

Vastuu vähemmistökielistä

Tiedotteen sanamuodosta vas tasi Jens Kihl (19).

– Hallituksen on otettava vastuu kaikista maan kielistä. Niitä ei oie edes monta, hän sanoo ja viittaa maihin, joissa on paljon enemmän sekä virallisia että vähemmistökieliä.

-Sekä uusnorja että kainun kieli ovat Norjan kielellistä monimuotoisuutta. Ihmisten täytyy saada käyttää sitä kieltä, joka tuntuu omalta, hän sanoo.

Takavuosina Noregs Mållag vastusti suomea toisena kielenä, silla suomi toisena kielenä koettiin sidemålin kilpailijaksi. Kihl ei näe kilpailuasetelmaa.

– Englanti on suurempi uhka nynorskalle kuin suomen tai kainun kieli, hän sanoo.

Norges Mållagissa ja sen nuorisojärjestössä (Målungdom) työskentelee kymmenkunta ihmistä.

-Monet luulevat että nynorskin kannattajat tuijottavat vain omaan napaansa. Olemme kuitenkin kiinnostuneita kaikista vähemmistökielistä ja toivomme, että hallitus tukee kainun kielen elvytystä.

– Ei voi odottaa

– Kielessä on kaikki meidän historia, kulttuuri ja tietoisuus. Olisi surullista, jos ihmiset eivät välitä ennenkuin on liian myöhäistä.

– Kieltä tarvitaan joka päivå. Ei auta, jos tukea valtiolta tulee joskus 2010-budjetissa, kun sitä tarvitaan nyt.

Vähemmistö

Kainun kielellä ja nynorskalla on paljon yhteistä.

– Enemmistö painostaa molempia. Valtion pitäisi huolehtia asukkaistaan, mutta se on yrittänyt tukahduttaa sekä kainun kielen että nynorskan, Kihl sanoo.

NRK:ssa pitåisi olla 25 prosenttia nynorskaa.

– Tämä ei oie toteutumit koskaan. NRK ei silti saa mitään rangaistusta. Samoin on kainun kielen kohdalla.

-Kun haemme avustusta projektiin, saamme aina vain murto-osan siitä mitä haemme. Noregs Mållag täyttää täna vuonna sata vuotta. Haimme juhlamarkkeerausta varten 1,5 miljoonaa, saimme 0,5.

Variaatio

Kuten kainun kielessä, nynorskassa on monia variaatioita. Ei ole vain yhtä oikeaa kielimuotoa.

– On kiva, kun ihmiset kirjoittavat nynorskaa, oli se sitten mitä muotoa tahansa, Kihl sanoo.