Helga Vara, her fra fjorårets Paaskimarked i Rässikäinen/Sørkjosen. Der viste hun fram käsityö (kvensk håndtverk), ikledd drakt og søljer som ifølge henne skulle illustrere eldgammel kontakt mellom østersjøfinske områder og Ruija (Nord-Norge). (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Hva er det egentlig som kjennetegner kvenske klestradisjoner? Vi har tatt en liten prat med Helga Vara om akkurat det.
Villen Yttregaard Jakobsen | Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Oppsummert kan man si at kvensk klestradisjon er preget av selvberging og praktiske hensyn i et arktisk klima.
Det sier Helga Vara, styremedlem- og draktansvarlig i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, idet vi spør om hun kan si litt om hva som egentlig kjennetegner kvenske klestradisjoner.
– Grovt sett kan man si at disse tradisjonene er beslektet med andre nordeuropeiske draktradisjoner, både når det gjelder hvilket snitt man har og hvilke materialer man bruker, sier hun.
Les også: – Kunne gått rett inn i en moderne garderobe
Naturmaterialer har vært mest vanlig, og fram til tiden rundt andre verdenskrig var hjemmeproduksjon mest vanlig, opplyser hun.
– Jeg er en entusiast for ull, og vil si at bruk av ull og skinn antakelig har sikret overlevelse i den kvenske befolkningen, sier Vara.
Sikret overlevelse
På spørsmål om hvordan kvenene pyntet seg til fest før i tiden, sier hun at det varierer fra plass til plass.
Hun forteller at man på bilder kan man se at kvener tidlig sluttet å bruke sine tradisjonelle klær når de skulle pynte seg. På studiofotografi av kvener ser man at de heller prøvde å imitere motesnitt sørfra. Frynsa silkeskjerf var veldig populært i hele Ruija før i tiden, og det var en vanlig kjærestegave som ble brukt når man skulle i kirka, bryllup eller dåp.
– Når man ser på bilder, ser man at kvenene i Varanger tidligere sluttet å gå med tradisjonelle klær.
Her peker hun på både hurtigruteleia og Pomorhandelen, og mer tilgang til importert tekstil som følge av det.
I Porsanger var det derimot ikke den samme tilgangen til importert tekstil like tidlig, så der har tradisjonelle snitt overlevd lengre, opplyser hun.
Arkiivista/Fra arkivet: – Alle brukte kofte
Vara har også, på vår forespørsel, noen tips til hvordan man kan vise sin kvenske identitet gjennom klær i dag:
Moderne vri
– Nå er vi veldig heldig med at det er flere og flere kunstnere som lager smykker, strikka produkter og annet tilbehør som er veldig lett å integrere i hverdagen, og som man kan kombinere med mer moderne klær og vise at man er moderne kven, sier hun, og legger til:
– Hvis man vil være litt «nerdete», kan man for eksempel sy seg klær av kvenstoffet og bruke kvensølvet som del av et moderne antrekk.
– Og om man vil lage sin egen kvenskinspirerte drakt?
– Da kan man for eksempel gå inn på Digitalt museum, søke på «kvener», og la seg inspirere av folkedrakter fra fotoarkivet.
- Journalist i denne saken, Villen Yttregaard Jakobsen, er 14 år og kommer fra Raisi/Nordreisa.
- Hun er en del av Ruijan Kaikus «Ung redaksjon» i prosjektet «Kvensk medietilbud for barn og unge», som er et tiltak for å styrke kvensk språk og identitet hos barn og unge.
- Prosjektet er støttet av Kulturdirektoratet.





