Folkene fra Europarådet fikk også møte to blide utsendinger fra landets nordligste fylkeskommune. Nemlig rådgiver Christina Tessem Jorstad og seksjonsleder Heikki Knutsen. (Foto: Arne Hauge)
Christina er ny i dette gamet, men Heikki er en ringrev. De to i lag betyr forsterkning på feltet og mer fylkeskommunal fart på saker som kvensk språknettverk.
Arne Hauge
– Jeg trives veldig godt i den nye jobben. Et spennende fagområde, særlig siden jeg selv er kven.
Det sier Christina Tessem Jorstad, kven fra Gran på Hadeland som har mor fra Vadsø. Hvor også Christina bor. Hun og Heikki Knutsen var blant dem Europarådets folk møtte i Børselv sist mandag.
Mer her: Dette firkløveret jakter ærlige svar
Christina og Heikki er begge fra Finnmark fylkeskommune, hvor hun etter ni år som lærer og lektor ved Vadsø videregående for bare en måned siden flyttet over til sentraladministrasjonen. Som rådgiver på det samiske og kvenske/norskfinske feltet. Heikki er seksjonsleder for kunst- og kulturutvikling.
– Så når Heikki og du kjører hjem til Vadsø, hva blir dere å snakke om å ha fått ut av dette møtet?
– Vi har lært mer om delegasjonen og det de jobber med. For min del har det også vært et slags nettverksmøte. For å bli kjent med folk innenfor det kvenske. Språksentrene, Kvensk institutt og andre. Det har også vært nyttig, bekrefter rådgiveren.
Heikki Knutsen deler kollegaens syn på saken.
– Jo, det er givende å høre hva komiteen lurer på. Det blir jo litt mye overskrifter på et kort møte som her, men så får de påfyll av skriftlige dokumenter med detaljer som vil kunne fyldiggjøre deres rapport, sier han.

Kven fra Gran: Christina Tessem Jorstad har lang fartstid som lektor ved Vadsø videregående, i dag trives hun som rådgiver innen samisk og kvensk/norskfinsk hos Finnmark fylkeskommune. (Foto: Arne Hauge)
– Det er også fint at miljøene kan møtes på tvers som vi ser her. Ha en dialog og møtes litt oftere. Det tror jeg er bra. Uten at vi nødvendigvis trenger Europarådet hver gang for å møtes, tilskynder Knutsen.
– Kvenseminaret var tema i dag. Folk ville visst ha det tilbake til Finnmark, og vi husker jo at vi møtte deg da seminaret flere ganger var i Vadsø.
– Ja, men faktum er at da Troms og Finnmark ble slått sammen, så var dette noe Troms hadde med seg inn i ekteskapet. Som rett og rimelig er skulle jo de få det med seg tilbake også, etter den lykkelige skilsmissen.
– Skjønner. Men vi hørte også innspill om språknettverket. Det som dere i fylkeskommunen en gang hadde idé om.
– Der har vi hatt et forsøk på å skape noe, men har hatt litt vakanse. Nå er vi så heldige å ha Christina på plass, sier seksjonslederen, som lover at nettverket er noe de blir å snakke om i bilen på veien til Vadsø.
– Noen savnet også mulighet for mer direkte dialog mellom seg og sitt og dere. Noe å innfri?
– Ja, epost og sånt? Det er bare å kontakt. Selvfølgelig, sier Heikki.
– Telefonlinja er åpen, kvitterer Christina, og føyer til:
– Men, selvfølgelig skal det ikke bare være på andre sitt initiativ. Det skal gå begge veier. Jeg er i hvert fall fortsatt i en prosess med å bli mer kjent med fagmiljøene, og da hjelper det veldig å treffe folk direkte, oppsummerer rådgiveren.

Vanen tro stilte Pyssijoki med plutselig aurinko ut av det blå. Dermed kan besøkende forledes til å tro at mysing mot lav sol er regelen og ikke unntaket i storfylket lengst nord. Uansett, i bilen hjem blir Christina og Heikki å senke solskjermene og snakke om språknettverk. Sikkert også om dette med fylkeskommunal dialog med kvenske fagmiljøer. (Foto: Arne Hauge)




