Dette firkløveret jakter ærlige svar: «Opplever det norske kvenfolket diskriminering i samfunnet?»

Vi ser fra venstre Tankut Soykan fra Europarådets administrasjon, fulgte av de tre ekspertene fra rådgivende komité. Ingeborg Birnie-Havenga (Nederland), Evis Alimehmeti (Albania) og Thomas McCann (Irland). (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Prosessen går rundt og rundt med stadig oppdaterte anbefalinger til norske myndigheter.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge

 

– Vi hadde et positivt møte her ved Kvensk institutt. Det var en åpen og ærlig diskusjon, sier Thomas McCann, vi møtte ham ved Kvensk institutt i Børselv mandag 14. september.

McCann sitter i den rådgivende komiteen som overvåker Norges oppfølging av Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter. For sjette gang besøker de Norge, for å se om vilkårene har endret seg til det bedre eller verre.

Spørsmålene fra komiteens folk er mange, men passer som fine eller trasige biter i et puslespill i endring: Opplever det norske kvenfolket på ulike områder diskriminering i samfunnet?

– Vi har fått med oss enormt mye. Nå ser jeg fram til å gå sammen med kollegene mine og sette det sammen, sier McCann.

– Hva skjer videre med informasjonen?

– Vi tar det med tilbake tilbake til rådgivergruppa til europarådet, som følger det videre opp. Det mates inn i en slags sirkulær prosess som gir et sett oppfatninger om Norge, med anbefalinger til myndighetene.

– Men det kommer altså fra miljøene selv, sier han om den «maten» som fortløpende føres inn i prosessen.

Foruten folk fra instituttet, deltok også flere av våre kvenske språksentre på møtet i Børselv. Porsanger stilte med en kulturkonsulent, og fylkeskommunen deltok med to utsendinger.

Dagen etter var MaCann og dem i møte med NKF. Som etterpå sendte ut pressemelding. Forbundet har nemlig laget en skyggerapport, som viser kvenenes perspektiv på norske myndigheters innsats.

I skyggerapporten setter NKF lys på kritiske områder hvor de mener Norge ikke oppfyller sine internasjonale forpliktelser. I grove trekk er tema og saker dekkende for mye av det som kom fram på Børselv-møtet. Her listen fra NKF:

• Kvenske navnesaker, deriblant skilting med kvenske stedsnavn og Sametingets håndtering av navnesaken i Karasjok
• Medbestemmelse i saker som angår den kvenske folkegruppa
• Kvensk språkundervisning for elever over hele landet
• Kvensk språkundervisning gjennom hele utdanningsløpet
• Etablering av en ordning med kvenske veivisere
• Etablering av nye, og styrking av eksisterende kvenske språk- og kultursentre