Fredningen i Lyngen: – Ville råtnet på rot uten hans interesse

Johtaja Yykeän histoorianseurassa, Rolf Magne Hansen, oli paikoilansa Voivuonossa Yykeässä Kväänikansan päivänä. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Lederen i historielaget advarer mot å glemme historien, og mener derfor at fredningen i Lyngen er alfa omega.

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

– Det er fantastisk.

Det sier lokalhistoriker og leder av Lyngen historielag, Rolf Magne Hansen, i forbindelse med fredningsmarkeringen av Nedrum gård og Nergaardhuset i Yykeä/Lyngen som fant sted på Kvenfolkets dag.

– Man må tenke på at det er et hus som har stått her siden midten av 1600-tallet, som riktignok påbygd flere ganger siden den tid, og at det står her fortsatt.

I likhet med Riksantikvaren og fylkeskommunen berømmer Hansen den fliden gårdens eier, Hans Sigfred Lundvoll, har lagt ned for å bevare det.

– Han har pusset opp og passet på at det ikke ble forringet. Han har levd med det siden han flyttet inn, og vært enormt opptatt av å ha det i orden.

– Tror du han har berget bygningen?

– Det tror jeg absolutt han har gjort. Det er så gammelt at det sannsynligvis ville råtnet på rot uten hans interesse for historikken.

Han trekker også fram «dagboken» som Lundvoll har ført gjennom mange år.

– Den viser at alt som har skjedd. Alt han har gjort er dokumentert. Det er helt utrolig, sier Hansen, og legger til:

– Han er helt unik og en systematiker til tusen.

En vinttikaivo (vippebrønn) i Voivuono/Pollen. Årstall for bildet er uvisst, men det er tatt av den svenske fotografen Axel Theodor Lindahl. Han levde fra 1841 til 1906 og skal blant annet ha arbeidet i Norge i perioden 1883 til 1889. Man kan kanskje anta at bildet er tatt i denne perioden? På bildet ser vi også Nergaardhuset; like bak kvinnen ved brønnen. (Kuva: Axel Lindahl)

Vuosvaara/Pollfjellet står fortsatt. Og det gjør Nergaardhuset også. Bygget har blant annet rommet både telefonsentral og skole. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

… og kransebinderi

På spørsmål om hvilke tanker lokalhistorikeren gjør seg når han går rundt i huset og ser på veggene og alle bildene som er tatt vare på, svarer han slik:

– Det bare viser hans genuine interesse av historien. Uansett hvor du snur deg så er det historie. På alle veggene.

Hansen forteller at historielaget var på befaring i huset tilbake i 2011.

– Under omvisningen fortalte Lundvoll hva som hadde vært på de ulike rommene. Her har det vært både telefonsentral til kransebinderi.

Skole har det også vært. Det startet opp en gang på 30-tallet, opplyser han.

– Det siste kullet som hadde skole her var i 1947.

Under den nevnte befaringen, forteller han, var det også med en person i historielaget som kunne fortelle fra tiden hun var elev her, og som kunne dele selvlevde opplevelser.

– Min svigermor er 99 år og vel så det, og har også gått på skole her. Hun kan fortelle mye om hva som skjedde på den tiden.

Unik del av historien

– Er det viktig å få fredet gårder som dette?

– Det er veldig viktig, slik at det ikke går tapt for etterslekta, sier Hansen, og legger til:

– Her i Pollen har vi en unik del av historien i Lyngen som er helt enestående.

Han mener at for å gå inn i framtiden, er det viktig å vite hva som har skjedd før vår tid, og formidle det videre til kommende slekter.

– Ellers kan vi risikere å bli historieløse.

Les også: