Landets mange lokale historielag bidrar til landets samlede hukommelse, heter det fra Landslaget for lokalhistorie. (Illustrasjonsfoto: Anstein Mikkelsen)
«Disse bidragene kommer fra et tverrsnitt av landet, fra skogs- og landbrukskultur, kystkultur og samisk og kvensk kultur – hele landet er med.» I ti tiår har Landslaget for lokalhistorie bidratt til bedre forståelse av vår felles fortid.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
«100 år med identitetsskapende arbeid,» lød overskriften på ei pressemelding fra Landslaget for lokalhistorie, utsendt på dagen 100 år etter stiftelsen den 6. juli 1920. Nå, 100 år senere, er organisasjonen større enn noen gang, meldes det.
«Med 400 medlemslag er vi Norges største kulturvernbevegelse. Spredt over hele landet, i bygd og by, bidrar omkring 70 000 historielagsmedlemmer med å øke forståelsen for lokal kultur og identitet,» sier Tor Anders Bekken Martinsen, han er landslagets generalsekretær. I siste nummer av Lokalhistorisk magasin har for øvrig Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja noen ord om den innsatsen som gjøres:
Felles fortid
«Rundt omkring i landet vårt legges det ned en helt fantastisk innsats for å ta vare på alle de puslebrikkene som til sammen danner et større bilde av hva vi har vært, og dermed noe om hvem vi er. Lokalhistorielagene i Norge er viktige for at vi skal forstå hvor vi kommer fra,» heter det fra ministeren.
Landslaget for lokalhistorie skriver i sin pressemelding i anledning 100-årsjubileet at den mange medlemslagene bidrar til en bedre forståelse av vår felles fortid. Kystkultur, bygningsvern, slektshistorie og utgivelse av årbøker, er noen av aktivitetene.
«Disse bidragene kommer fra et tverrsnitt av landet, fra skogs- og landbrukskultur, kystkultur og samisk og kvensk kultur – hele landet er med. I alle kommuner finnes det historie- eller sogelag, heimbygdslag, museumslag, vikinglag, og lignende foreninger og organisasjoner. Landslaget for lokalhistorie tar mål av seg å være til støtte og hjelp for alle lag som driver lokalt kulturvernarbeid. Som medlemsorganisasjon har vi, gjennom hundre år, stått på for å gjøre arbeidet enklere for frivillige lag og foreninger.»
Norges hukommelse
Landslaget viser også til andre positive effekter av den frivillige innsatsen fra lokallagene; økt kontakt mellom folk og generasjoner gir bedre folkehelse og et rausere samfunn. De frivillige lagene og medlemmene er Norges hukommelse, meldes det.
Da Landslaget i sin tid ble stiftet, var hovedoppgaven å stimulere til flere bygdebøker rundt om i landet. Fra 1970-tallet økte antall historielag dramatisk, og Landslaget melder at de i dag har endret oppmerksomheten fra bygdebøker til det brede kulturvernarbeidet i lagene.
Vi tar med at den feiringen av hundreårsjubileet som skulle finne sted i september i år, er utsatt til juni neste år. Dette grunnet smittesituasjonen.
