Leder i Tromsø kvenforening – Tromssan kvääniseura, Bernt Isaksen, tror foreninga kom igjennom med de budskap de hadde. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Både utvalgslederen i Tromsø kommune og lederen i Tromsø kvenforening var tilfreds etter innspillsrunden om kommisjonsrapporten.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Det var et svært godt og konstruktivt møte.
Det sier Kari Helene Skog som er utvalgsleder i hovedutvalget for miljø, idrett, kultur og samfunnsutvikling i Tromsø kommune.
Hun snakker om innspillsmøtet Tromsø kommune inviterte til like før jul, der blant annet Tromsø kvenforening – Tromssan kvääniseura deltok og leverte varene fra kvensk hold.
Les også: De kom – og de sa sin mening
Hun var fornøyd med deltakelsen og innspillene som kom.
– Det var flere som kom med gode innspill på rapporten denne dagen, sier Skog.
Ville vekke forståelse
Leder i Tromsø kvenforening, Bernt Isaksen, tror kvenforeninga lyktes med å nå inn hos tilhørerne på innspillsmøtet.
– Vi forsøkte å tegne et bilde av den usynliggjøringen kvenene har vært utsatt for hvertfall siden rundt år 1900, og vi forsøkte å vekke en forståelse for at fornorskningen på mange måter fortsatt pågår.
– Vi sliter for eksempel med at kvenene er borte fra mediebildet, sier Isaksen, og utdyper:
– For en tid siden klaget vi inn en sak til Pressens faglige utvalg der en avis unnlot å omtale kvenene i en sak som omhandlet både kvener og samer med omtrent lik styrke. Paradoksalt nok var svaret derfra at PFU ikke kunne behandle saka nettopp fordi kvenene ikke var omtalt, sier han oppgitt.
– Fornorskningen har virket, kan man si.
Lydhøre og inkluderende
– Videre gikk vi også gjennom hvordan kvenene, som en egen folkgruppe, har vært med i bybildet i Tromsø, men også i Nord-Norge generelt, sier Isaksen.
Han forteller at det også var representanter fra det samiske miljøet tilstede på møtet, og at han særlig opplevde at de som kom fra Samisk hus var lydhøre og inkluderende:
Les også: – Mangler møteplass for den kvenske befolkningen
– De var med på samarbeidslinja og åpen for kvensk bruk av samisk hus der det er naturlig, dessuten hadde de også med det kvenske i deres uttalelser og refleksjoner, sier han.
– Det synes jeg var svært positivt, og min opplevelse var at det var ekte og reellt, ikke bare noe påtatt politisk, sier foreningslederen.
Kan ta lederrolle
Isaksen sier videre at han har fått lest gjennom deler av det kommunen har på blokka si til nå.
– Jeg synes det var veldig mye bra der, sier han.
Han mener Tromsø kommune har alle muligheter til å ta en lederrolle i den kvenske revitaliseringa, noe han også fikk gitt uttrykk for på et møte med kommunen i etterkant av innspillsmøtet.
– Det er flere grunner til at jeg mener det, sier han, og fortsetter:
– Det ene er at ressursene er her. Et annet aspekt er at det sees hit og at Tromsø er tilgjengelig. Det kommer folk hit fra hele landsdelen.
Kari Helene Skog. (Kuva: Silje Solstad)
Et godt grunnlag
Utvalgsleder Kari Helene Skog hadde følgende å si om det kvenforeninga leverte:
– Tromsø kvenforening er viktig for Tromsø kommune og kom med viktige innspill på både hvordan styrke kvensk språk og kultur, samt innholdet i rapporten, sier hun.
Les også: Hun tror Tromsø kan gjøre mer
– Tromsø kommune har nå et godt grunnlag for sitt svar til Stortingets behandling av rapporten.
– Som utvalgsleder ser jeg fram til å få høringssvaret til behandling, sier Skog.
