Hvis du vil legge i vei på høstjakt i vårt nordligste fylke, må du først innom Finnmarkseiendommen for å kjøpe jaktkort. Nå skal hjertespråket profileres også hos dem. (Illustrasjonsfoto: Liisa Koivulehto)
Tydelig vedtak og signal fra Finnmarkseiendommen FeFo.
Arne Hauge
De er riktig nok noe bekymret for kostnaden med å profilere seg også på kvensk, men det forhindrer ikke at Finnmarkseiendommen forkortet FeFo nå har gått inn for konkrete tiltak.
Det ble vedtatt på styremøtet deres i juni i år, etter at de allerede i februar ga signal i samme retning. Og aller først i mai i fjor, da FeFo vedtok sin strategiske plan og under punktet eventuelt fremmet forslag om kvensk i profileringen. Juni 2025-vedtaket går slik:
«FeFo vil innarbeide kvensk kultur i profileringen av FeFo, blant annet ved bruk av kvensk flagg og synliggjøring av kvendagen. Velkomsthilsen på tre språk på møter og konferanser.»
Etter det vi kjenner til kom forslaget opprinnelig fra partiet Nordkalottfolket, og fra saksutredningen kan vi lese at også oversettelse av enkelte artikler i utgangspunktet kan komme på tale. Selv om det altså er bekymring knyttet til å få saker og ting oversatt. Grunneieren merker seg at kvensk ikke er ferdig utviklet som skriftspråk, blant annet er muligheten for maskin-oversettelse ennå langt fram i tid. De skriver avslutningsvis:
«Kvensk kultur er en integrert del av Finnmarks kulturarv. Gjennom målrettede, kostnadseffektive tiltak kan FeFo synliggjøre kvensk kultur uten å gjennomføre omfattende kostnader.»
Vi tar med at Finnmarkseiendommen forvalter 95 prosent av landarealet i vårt nordligste fylke, noe som gjør dem til Norges nest største grunneier. Bare Statskog SF er større, som jo grunnen i Finnmark i sin tid også var en del av.
