Professor Ivar Bjørklund i forbindelse med rapportoverleveringa på Stortinget i juni. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Tidligere medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen, Ivar Bjørklund, er ikke imponert over norske mediers håndtering av den vel 700 sider lange rapporten, særlig hva angår kommisjonens mange funn.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

«Et overslag viser at rapporten er omtalt litt over to hundre ganger både i nasjonale og lokale aviser.» Det skriver professor Ivar Bjørklund (74) i et leserinnlegg i Nordnorsk debatt den 30. oktober.

«Nesten alle de to hundre oppslagene er kun omtale av at rapporten foreligger, samt debattinnlegg i nordnorske aviser», skriver han.

«Bare en håndfull eksempler, foruten flere grundige oppslag i Ságat, tyder på at skribenten faktisk har lest rapporten og kan rapportere om kommisjonens funn.»

Bjørklund skriver at et øyenfallende fravær er flere store nasjonale aviser, og mener at verken VG, Dagbladet eller Dagens Næringsliv har vurdert rapportens innhold på en meningsfull måte.

«Ikke engang Nordlys, «en ærlig talsmann for smaafolks sak» ifølge avisen selv, fant det viktig å se nærmere på rapportens funn», skriver Bjørklund, og legger til at også øvrige nordnorske aviser utmerker seg med sin taushet.

Han mener dette ikke handler om ressurser, og skriver at dissekeringen av Erna Solberg og Sindre Finnes’ økonomi vitner om journalistikkens gjennomslagskraft når bare viljen er til stede.

«Derimot handler det om prioriteringer, og man kan undres over unnfallenheten når det gjelder statens håndtering av samiske og kvenske forhold», skriver Bjørklund.

Han trekker fram Fosen-saka som velkjent «ettersom den handler om en regjering som ikke tar hensyn til maktfordelingsprinsippet og vår dømmende myndighet», hvorpå han gjør et poeng av at rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen går lengre; den «gir en omfattende liste over andre mulige lovbrudd fra statens side helt opp til våre dager.»

Bjørklund avslutter med at det nå «gjenstår å sette sin lit til 169 stortingsrepresentanters leselyst.»