Gleder seg til å ta fatt

Mari Keränen er daglig leder ved Kväänin kielisentteri Vesisaari, Kvensk språksenter i Vadsø. (Foto: Liisa Koivulehto)

 

Om få uker åpner Kvensk språksenter i Vadsø. Daglig leder Mari Keränen sier hun ser fram til å jobbe for revitalisering av kvensk også i varangerområdet. – Et funn å få fatt i en slik kompetanse i kvensk, sier styreleder Trygg Jakola.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Den 15. mars og dagen før Kvenfolkets dag, er det formell åpning av det nye språksenteret for kvensk i Vadsø. Åpningen finner sted i Store studio på Ruijan kvenmuseum, og selv om lokalet har plassbegrensninger, bekrefter styreleder Trygg Jakola at folk flest kan bli med på tilstelningen.

– Det stemmer. Vi ønsker å inkludere alle som vil, så her blir dørene åpne, sier han.

Fredag i forrige uke gikk det ut spesiell invitasjon til de instansene som kommer til å bli senterets aller viktigste samarbeidspartnere, herunder andre språksentre samt Kvensk institutt. Noen lokale foreninger samt andre relevante Vadsø-instanser er også invitert. Det samme gjelder folk som skal si noe fra talerstolen, enten under selve åpningen, eller under det forutgående miniseminaret med kapasiteter som Einar Niemi, Hilja Huru og Mia Krogh.

Fant sjelden fugl

Til å drifte senteret i det daglige, har styret ansatt Mari Keränen.

– Vi er kjempeglade for å ha fått inn en slik kompetanse. Folk som jobber med doktorgrad innenfor kvensk språk, de vokser ikke på trær, sier styreleder.

Tross sin finske bakgrunn snakker Keränen flytende norsk idet Ruijan Kaiku tar kontakt.

– Jeg ser fram til å komme formelt i gang, og håper interessen blir stor for det nye senteret, sier den daglige lederen.

Finsk medarbeider

Som sidekick har Keränen med seg Tomi Vaara, også han opprinnelig finsk. Tomi skal jobbe 50 prosent som prosjektmedarbeider med oppgaver som å ivareta senterets hjemmeside og øvrige sosiale medier, og i bunnen har han fra før av 50 prosent konsulentstilling for Norske kveners forbund. Sistnevnte stilling tiltrådte han i januar i år, og fordi også Kväänin kielisentteri Vesisaari holder til på Ruija kvenmuseum i Grensen 1, slipper han å farte i mellom.

Les også: Tomi fikk jobben

Til spørsmålet om hvor viktig Keränen tror språksenteret kan bli for kvensk revitalisering i området, svarer hun at det er vanskelig å si, og minner om at Sør-Varanger har hatt «kontroversielle attityder» når det gjelder kvensk versus finsk.

Varangerdialekten opp og fram

– Det fins dem som heller vil bevare finsk på bekostning av kvensk, men miljøene er små og ressursene få, så jeg håper likevel vi kan samarbeide. Dessuten er språkene så nær hverandre at det burde ikke være et problem, sier daglig leder.

Ett er sikkert; fra sin posisjon øst i fylket skal språksenteret i Vadsø formidle varangervarianten av kvensk. Som kjent har dialekten fra Lakselv/Børselv så langt vært kvensk-faglig brøyteplog for revitalisering, men da på en viss bekostning av dialektene østover samt sørover, mot Nordreisa og forbi.

– Nå skal også varangervarianten av kvensk fremmes, og selv om det blir utfordrende, tror jeg vi skal få det til, sier Keränen. Det var i november i fjor at hun startet i jobben, og aktivitetsplanen er under utforming.

Språkdusj for barna

– Vi skal holde tradisjonelle språkkurs i kvensk, og vi kommer til å ha faste aktivitetskvelder. Her blir det praktisk språkbruk i kontekst, hvor vi ser for oss både håndarbeidskvelder og matlagingskvelder, sier Keränen.

I kvensk revitalisering spiller barna en viktig rolle, og Keränen bekrefter ulike tiltak rettet mot målgruppen.

– Et eksempel er aktiviteten språkdusj, der norskspråklige barn lærer seg kvensk i form av enkle sanger, rim, regler og lek.

Sterk faglig bakgrunn

Øverst på blokka har lederen likevel et annet tiltak, velkjent fra blant annet Lakselv.

– Aller først starter vi med språkkafé. Det blir et lavterskel tilbud for alle som vil, ingen påmelding eller noe, sier hun, og antyder Frivillighetsentralen i Vadsø som mulig kafésted.

Mari Keränens faglige bakgrunn må sies å kle den nye jobben godt. Som prosjektmedarbeider ved Kainun institutti jobbet hun blant annet med den elektroniske ordboken. Hun har også vært med i ulike relevante språk-forskningsprosjekter, og håper på toppen av det hele å fullføre sin doktorgrad i løpet av året.

Derfor gikk man for AS

Senteret skal driftes som et AS, med 100 prosent av aksjene eid av Vadsø kommune. Til spørsmål om hvorfor en slik organisasjonsform ble valgt, svarer styreleder Jakola dette.

– Tanken var at senteret ikke direkte skulle gå inn i kommunens øvrige virksomhet. At det skulle være mer frittstående enn for eksempel en skole eller et helsesenter.

– Ønsket om en slik organisasjonsform ble fremmet av kommunen, bekrefter styreleder.